Nevnes de som nevnes bør

Mine helter --- Her er de!

red 2

Det var egentlig en liten dagligdags hendelse på fergen som satte mine grå i gang med denne tankerekken. Eller mer presist; etter middagen tar vi alltid en kanne kaffe hjemme hos oss slik at vi får snakket ut om dagens hendelser og alt mulig annet. Denne dagen snakket vi litt om dagens hendelse på Jutøya.

Dette satte i gang noe i meg. Jeg har våre egne helter her ute. Mennesker som har gjort livet bedre for de fleste av meg og de jeg har rundt meg. Jeg burde selvfølgelig ikke nevne navn, men det faller ikke naturlig for meg å gjøre det jeg bør, så... Hvorfor jeg ikke burde nevne navn? Fordi noen sikkert er glemt. Men det er bedre å glemme noen enn alle --- antar jeg.

Screenshot 07-04-13 21:49

Jeg vil begynne med to mennesker som desverre ikke er her lenger. Solveig Torgersen og Anne Torgersen. Solveig som sørget for telefonkiosken i Praten, leverte aviser, vasket på skolen, var leder av Vellet i mange år og mente vi kunne gjøre alt selv. Anne som allttid deltok, ikke bare selv, hun ringte rundt snakket med folk og fikk dem til å stille opp på basar og alt mulig annet. Alltid blid, men aldri redd for å si i fra når hun var uenig. Da kunne hun si skikkelig i fra. Og den innsatsen hun gjorde for unge som trengte hjelp var uten ende.

Har ikke bilde av Solveig dessverre. Har du et vi kan bruke er det fint om du sender det så legger vi det inn.

Screenshot 07-04-13 22:00

Så har vi Kari Paulsen. Mor Veierland. Damen som i alle år har stilt opp for Øya. Vår høyre-representant i kommunestyret i mange år, men når saken ble satt på spissen med Høyre mot Veierland viste hun hvor lojaliteten lå. Kari var formann i vellet i flere perioder og stiller fremdeles opp når det trengs. Både på velmøter og basarer.

Screenshot 08-04-13 23:30

Deretter er det vår fantastisk materialforvalter. Grete Skogen har vært og er materialforvalter på vellet. Her gjør hun en utrolig jobb. Hun sørger for at det sendes regninger og vaskes etter utleie. Hun ordner opp når det er noe som mangler. Her om dagen kom hun med søppelsekker fulle av tomgods som skulle pantes etter at hun hadde ryddet på velhuset. Og pengene går til vellet. Selv om det hun gjør er litt usynlig så vet vi det alle sammen.

Screenshot 08-04-13 23:39

Så var den lille hendelsen på fergen. Den som fikk meg til å tenke på disse som driver min verden. Berit Brynildsen hadde laget liste og sendte den rundt for å samle navn til kakebaking og vakter på Dagros for salg av lodd til kakelotteriet i den kommende sesongen. Slik hun har gjort i tidligere år også. Helt på eget initiativ. Jeg tror ikke jeg har vært på en eneste dugnad på vellet uten at Berit er der med riva si.

Screenshot 13-04-13 23:07

Så er det til slutt to damer som har gjort en ekstraordinær innsats i en vanskelig tid på Veierland. Både Lise Sandereid og Marite Juul har gjort en ektraordinær jobb under bopliktkamp og garasjesak. Lise Sandereid har i denne perioden vært formann i Veierland vel. En jobb hun har handtert på en fantastisk måte — selv om Bolystmedlemmer meldte seg ut, så klarte Lise å samle Veierlendingene om vellet på en måte som medførte at medlemstallet holdt seg stabilt. Nye meldte seg inn. Marite har engasjert seg for vellet i mange år. Faktisk helt fra hun flyttet til øya. Hun var med i vellets boliggruppe, som arbeidet for tilflytting til øya. Hun engasjerte seg ekstraordinært for bopliktsaken. Hun snakker alltid rett fra levra og sier det vi mener, men ikke tør si.

Screenshot 08-04-13 23:43

Til slutt har jeg Karin Bang. Forfatteren som har skrevet så mye om livet slik det var her ute på øya i tidligere tider. Forfatteren som brandt kulturprisen hun fikk av Nøtterøy kommune for å vise sin avsky mot politikernes behandling av veierlendingene. Vet ikke om jeg hadde klart det. Jeg vet jo at jeg aldri ville fått kulturprisen, men om jeg hadde fått den vet jeg ikke om jeg hadde klart å kaste den på bålet.

Ære være de jeg glemte. Jeg vet at flere bure vært nevnt. Bruk gjerne kommentarfeltet, men under denne lederen godtas bare positive kommentarer.

Jeg vet jeg ikke nevnte en eneste mann. Kanskje en annen gang. Dette er de jeg heier på nå. Dette er mennesker som holder meg på øya.