Når munnen snakker alene

Vet hode hva munnen sier!

red 2

Lise Sandereid — Tønsberg Blad
Lise Sandereid, leder i Veierland vel, hevder i Tønsberg Blad at politikerne gir blaffen i Veierland. Tønsberg Blad følger opp på lederplass med å spørre om politikerne faktisk ønsker å legge ned alle servicetilbud på øya og om de vil sitte å se på at øya avfolkes.

Erik Holmelin ferdig
Erik Holmelin — Høyre — Tønsberg Blad
Tønsberg Blad konfronterer Erik Holmelin (Høyre) med dette og han svarer: «Hovedproblemet er at Veierlendingene er i strid med seg selv der ute, og det kan ikke vi som politikere gjøre noe med.»

Veierlendingene
Diskusjonen om boplikt på Veierland begynte rundt 1970, men først rundt 1980 ble boplikt en viktig sak for Veierland vel. Veierlendingene sendte sin første søknad om boplikt i 1981. Søknaden var signert vellets formann.

I 1984 avholdt vellet en folkeavstemning som omfattet alle voksne Veierlendinger. Det ble et solid flertall for boplikt.

I 1994 til 1997 pågår arbeidet med en kommunedelplan for Veierland. Planen konkluderer med at boplikt er et nødvendig virkemiddel for å nå et mål om 300 innbyggere på Veierland. Boplikt vedtas i 1997 og iverksettes i 1998.

Vellet henvender seg til ordføreren i 2004/2005 og ber om at hullene i konsesjonsvedtaket.

Det avholdes ny folkeavstemning om boplikt på Veierland i 2006. Denne bekrefter at Veierlendingene ønsker boplikt (62% for og 38% mot). Veierland vel har et møte med ordfører Sevik der han uttaler at han vil respektere folkeavstemningen og han bekrefter at det vil være naturlig å tette hullene i regelverket.

Bolyst etableres i 2009 som en hemmelig velforening. Dette skaper en del bråk og i 2011 ser Veierland vel ser seg nødt til å gjennomføre en uravstemning om boplikt blant sine fastboende medlemmer. Resultat: 59 avgitte stemmer — 55 for boplikt.

Før kommunevalget i 2011 viser det seg at flertallet i kommunestyret fortsatt vil ha boplikt på Veierland. Avstemning om boplikt i kommunestyret utsettes da Høyre, FrP og KrF heller vil ha ny kommunedelplan for Veierland.

Etter valget har stemningen snudd i kommunestyret. Man trenger ikke lenger noen kommunedelplan. Boplikten avvikles på Veierland.

Ser en på valgresultatet for valgkrets Veierland så ser en at Veierlendingene fortsatt ville ha boplikt. 56% av stemmene her ute gikk til partier som ville beholde boplikten.

Fra 1980 og frem til i dag har veierlendingene ønsket boplikt. På denne bakgrunn hevder Erik Holmelin: «Hovedproblemet er at Veierlendingene er i strid med seg selv der ute, og det kan ikke vi som politikere gjøre noe med.»

FrP og Høyre
I 1981 ville Høyre ikke vurdere å innføre boplikt på Veierland. Saken var oppe igjen i 1986, men de borgerlige ville ikke ha boplikt.

Forprosjektet til kommunedelplanen startet i 1994. Prosjektleder: Erik Holmelin i Asplan. Denne lå til grunn for kommunedelplanen som konkluderte med at boplikt var et nødvendig virkemiddel for Veierland. De borgerlige går inn for boplikt som vedtas i 1997 og innføres i 1998.

I 2006 begynner de borgerlige å tvile. De vil ha ny folkeavstemning. Resultatet støttet boplikten.

Bjørn Kåre Sevik (ordfører) og Erik Holmelin lover å respektere resultatet.

I 2010 lover ordfører Roar Jonstang å ikke gjøre politiske fremstøt i retning av å fjerne boplikten. Bjørn Kåre Sevik sier samtidig at det vil være helt feil å fjerne boplikten uten ny folkeavstemning. Han vil ikke heve seg over folkets mening.

Så sent som rett før kommunevalget i 2011 var det flertall i det borgerlige kommunestyret for å beholde boplikten på Veierland.

Etter valget har de borgerlige snudd. Nå vil de fjerne boplikten og det gjør de.

Høyre og FrP har skiftet standpunkt og mening opp til flere ganger. På denne bakgrunn hevder Erik Holmelin: «Hovedproblemet er at Veierlendingene er i strid med seg selv der ute, og det kan ikke vi som politikere gjøre noe med.»

Vet hode hva munnen sier?
Jeg håper ikke det. Da tror jeg hode hadde skammet seg veldig.