Lillevi Berg Kristoffersen — Minneord Torger

Torger Torgersen til minne

ukjent

Vår kjære Torger Torgersen, født 27. februar 1923, døde 21. mai 2017. Maskinist i hvalfangstflåten, snekker, hederskar og gentleman. En mann som serverte meg kaffe, ingen kan koke kaffe som en gammel maskinist, og fulgte meg til døren like til det siste. En mann som tilsynelatende ikke gjorde mye av seg, men som alltid var til stede – vennlig, trygg og med en lugn humor. En venn.

Torger levde sitt liv på den vesle øya Veierland i Vestfold. Sønn av sjømann Thomas Torgersen, som seilte ute flere år i strekk, og mor Olga, som var alene med ansvaret for alt hjemme. Torger fortalte kjærlighetsfullt om moren, og om hvordan ungene hjalp til; fisket middag, hugde ved og flyttet kua som sto i tjor, når hun hadde spist tomt rundt seg.

I nabogården bodde Solveig, datter av skipper Davidsen og Florence fra Newfoundland. Hun var en jentunge på 15 år, han en voksen kar på 19 da de ble kjærester. Torger kjøpte kremhvit brudesilke til sin Solveig når hvalskuta bunkret i Las Palmas. Han sto ved hennes side i 69 år, stelte for henne når hun ble syk og skrøpelig. Det var jo det vi lovet hverandre, var hans liketille kommentar, elske og hjelpe hverandre i gode og vonde dager.

For oss som kom til øya som gjester, var det rift om å få Torger til å bygge hytta vår. Hans arbeid var nøyaktig og solid utført. Arbeid som holdt. For meg, bybarnet, ga øya frihet og trygghet. Familien på Tangen, Torger, Solveig og Kari, var en del av dette. Her sto døren alltid åpen.

Det var en glede å treffe Torger. Alltid i arbeid, i sin egen, rolige rytme. Høre hans fortellinger fra tidligere tider. Møte han på hans daglige morgenturer rundt vår lille odde, veksle noen hverdagslige ord.

Jeg er uendelig takknemlig og glad for å ha kjent Torger Torgersen. Mine tanker går til Kari. La oss hegne om de gode minnene.

Lillevi Berg Kristoffersen