Per Solberg — Reisebrev fra Østersland

Reisebrev fra Østersland

Per Solberg

Pasted Graphic
I skrivende stund er vi i Grebbestad. Det er Sveriges hovedstad for østers. Her er det hvert år østersfestival i september, hvor det blir konsumert ca. 20 tusen østers over en helg. De har til og med eget bryggeri for øl hvor en av sortene heter ostronporter. Østers heter ostron på svensk. Grebbestad skal også være vertskap for nordisk østersmesterskap neste år i mai. Da gjelder det og åpne flest mulige østers på kortest mulig tid. Her går det som oftest så blodet renner. Østersen som blir konsumert her er som oftest av typen Ostrea edulis, det vil si flatøsters, den samme typen som Ellen og jeg dykket efter i flere år. I løpet av de siste 6-7 årene har det etablert seg en ny type østers i våre farvann. Dette er østersen Gigas, stillehavsøsters. Denne typen østers hører jo ikke hjemme i våre farvann, men i Stillehavet.

Det har etterhvert blitt store kolonier av denne østersen i våre farvann, ja helt fra Tyskland og oppover hit er det store felt som nærmest danner rev. Jeg begynte undersøkelser sammen med en kar fra Tønsberg, om disse østersene kunne utnyttes kommersielt. Det er stort sett denne typen som blir omsatt på kontinentet, da flatøstersen Ostrea edulis, har blitt satt kraftig tilbake grunnet sykdom.

Jeg har i samarbeid med havforskningsinstituttet tatt prøver av disse i flere år uten at viruset har blitt påvist i våre farvann.

Den nye innvandreren, Gigasøstersen, har nå i sommer begynt å dø i tusentall. Dette skjer nå på hele Bohuslenkysten og i Oslofjorden. Mange
Østers
prøver er tatt og analyser skjer fortløpende, men årsaken er pr. i dag ikke fastslått. I Frankrike og nedover på kontinentet er de nå livredde for dette. I disse områdene er farming av Gigas en stor industri som flere tusen mennesker lever av.

Historisk har østers hvert en stor matkilde helt fra steinalderen. I Limfjorden i Danmark er det gravd ut hele berg med østersskall som steinaldermenneskene livnærte seg av.

Dette var flatøstersen, som fortsatt høstes i Limfjorden. Her hjemme er den i tilbakegang uten at man kan si hvorfor. Det har jo vært svingninger i bestanden til enhver tid. Det ble for eksempel eksportert store mengder østers fra Norge og nedover til Europa sent på 18 hundretallet.
Det blir spennende og følge utviklingen av de to artene fremover.

Jeg må derfor si som Trygve Lie. Det gjelder å holde seg i live så en ser hva som skjer.