Oppdeling av Krika fra 1800 til 1950, del 2

Oppdeling av Krika fra 1800 til 1950, del 2

Jogeir Nicolai Stokland, september 2014

Dokumentet kan lastes ned herfra: Arkiv

Del 1 av denne artikkelen omtalte hvordan nordre og søndre Krika ble delt opp fra omkring 1800 til midten av 1900-tallet. Her i del 2 beskrives det hvordan den sentrale delen av Krika ble delt opp og skiftet eiere i samme tidsrom.

Den sentrale delen av Krika
Ragnhild Andersdatter som er nærmere omtalt i del 1, var nok den som i praksis drev gårdsbruket sentralt på Krika tidlig på 1800-tallet. Etter at hun ble enke for tredje gang ble gårdsbruket solgt for 300 speciedaler til Thor Mikkelsen i 1821. Han var fra Haugheim nord for Goksjø ved Sandefjord og hadde i 1812 giftet seg med Maren Mikkelsdatter fra Råstad i Stokke. De hadde fire barn da de flyttet til Krika-gården og fikk ytterligere to barn her.

I 1824 solgte Thor Mikkelsen en halvdel av gården til Kristen Pedersen for 280 speciedaler. Kristen Pedersen var gift med Gunhild Guldbrandsdatter og de hadde fire barn da de kom til Krika. Senere fikk de ytterligere en datter. Kristen var fra Gryte i Stokke og Gunhild fra Vennerød i Stokke, og de hadde bodd på ulike steder i Stokke før de flyttet til Veierland i 1824. Kristen Pedersens familie må ha bosatt seg omtrent der hvor huset i Krikaveien 11 står i dag, ettersom senere arvinger overtok denne delen av Krika.

Ved salget i 1824 fikk Thor Mikkelsens halvpart løpenummer 124a og Kristen Pedersens halvpart fikk løpenummer 124b. Det ble ikke skilt ut eiendomsteiger ved dette salget. Det skjedde først ved to delebrev i 1893. Men i praksis delte de nok innmarka og dyrket hver sine jordstykker. Kristen Pedersen døde i 1839 og enka Gunhild overtok gården. Hun delte gården i 1846 og solgte en halvdel til hver av sønnene Hans og Gulbrand for til sammen 240 speciedaler.

De to familiene på Krika kom godt overens og båndene mellom dem ble ytterligere styrket da Hans, sønn av Gunhild og Kristen Pedersen, i 1848 giftet seg med Torine Martine, som var en av døtrene til Maren og Thor Mikkelsen på nabogården. Gulbrand Kristensen, broren til Hans, giftet seg tre år senere med Johanne Matea Jespersdatter fra Haugan i Stokke. De overtok gårdsbruket som var barndomshjemmet til Gulbrand og Hans. Markus, som var yngste sønn til Thor Mikkelsen, giftet seg i 1853 med Cesilia Taraldsdatter fra Oslebakke. Han overtok farsgården og bosatte seg på stedet som i dag har adresse Oslebakkveien 4.

Delebrevene av 1893
Den sentrale delen av Krika ble etter giftemålene i 1848-1853 drevet som tre stabile gårdsbruk de neste 70-80 år. Men det var først i 1893 at eierne fant det formålstjenlig å tinglyse eiendomsgrensene. Denne oppdelingen er beskrevet i to delebrev (skylddelingsforretninger) som tar for seg gårdspartene etter Thor Mikkelsen og Kristen Pedersen fra 1824. Ved å se de to delebrevene i sammenheng får man et godt bilde av hvordan det sentrale Krika var delt på 1800-tallet (se figur 3).

page2image384

Figur 3. Det sentrale Krika i 1893 slik eiendomsteigene så ut etter oppdelingen av gårdsparten til Thor Mikkelsen (124a i 1824, med grønne grenser og grønn tekst) og Kristen Pedersen (124b i 1824, med svarte grenser og svart tekst). Teigene som tilfalt Markus Thorsen er farget røde, de som tilfalt Gulbrand Kristensen er farget beige, og de som tilhørte Magnus Gustav Hansen er farget gule. Teigen som er skravert forble felles utmarksbeite til Gulbrand Kristensen og Magnus Gustav Hansen. Betegnelsene Litr A1, Litr A2, osv. er de som ble benyttet på innmarksteigene i delebrevene og B-koden betegner skogteigene. Øvrige teiger er angitt med gårds- og bruksnummer slik de var i 1893. Eiendommer med grenser stiplet i rødt var på dette tidspunkt solgt til Karl Gustav Davidsen på Vestgården.Husmannsplassen Berget er markert med *.



Begge delebrevene er datert 27. april 1893 og teigbeskrivelsene viser at eierne på forhånd hadde blitt enige om hvor grensene skulle gå, for disse fulgte steingjerder, grøfter, åskanter (overgang fra flat åkermark til bergskrenter) og nedsatte grensepåler eller merkede grensetrær. Lagrettsmennene som skulle foreta oppdelingen hadde således en enkel jobb – det var bare å beskrive de grenseoppgangene som eierne hadde etablert.

Ved første gangs lesing av delebrevene er det ikke lett å forstå nøyaktig hvor grensene gikk i 1893. Mange er nemlig angitt ved hvilken naboeiendom teigen grenset mot, så man må vite hvem som eide tilstøtende eiendommer i samtiden. Dessuten er ingen grenselinjer angitt med lengde slik det ble vanlig utover på 1900-tallet. Men ved hjelp av detaljer i grensebeskrivelsene og dagens eiendomskart hvor flere av grenselinjene fra 1893 kan gjenfinnes, har det latt seg gjøre å lage et kart over teigstrukturen i de to delebrevene.

I figur 3 er grensene fra delebrevet etter Kristen Pedersen tegnet i svart og disse viser sannsynligvis hvilke teiger som hadde tilhørt ham i første halvdel av 1800-tallet. Tilsvarende er grensene fra delebrevet etter Thor Mikkelsen tegnet i grønt. Fargen på de forskjellige teigene viser eierforholdene etter 1893. Omtrent slik hadde nok teigene vært fordelt siden de tre giftemålene omkring 1850.

Den oppsplittede teigstrukturen er et karakteristisk trekk ved eiendomsinndelingen og reflekterer en likeverdig deling av jord i ulike kvalitetsklasser. Et eksempel er den produktive åkermarka i «dalføret» som strekker seg fra Krikakilen til innmarkstykket 46/1 på nordsiden av Oslebakkveien. Denne åkermarka er likeverdig fordelt mellom litr A6 fra delebrevet etter Thor Mikkelsen og litr A1, A2 og A4 fra delebrevet etter Kristen Pedersen. Videre er den likeverdig fordelt i delebrevet etter Kristen Pedersen mellom litr A1 og A2 som gikk til Gulbrand Kristensen og litr A4 som gikk til Magnus Gustav Hansen. Tilsvarende oppdeling av innmark og utmark ligger nok til grunn for den øvrige teiginndelingen, men det vil gå for langt å kommentere hver av disse.

Thorsegården, Solligården
Thor Mikkelsen kjøpte dette gårdsbruket i 1821 og familien hans bosatte seg i huset som den gang lå omtrent der Vellet ligger i dag (Krikaveien 4). Tre år senere solgte han halvparten av gårdsbruket og eiendommen fikk da en utstrekning som vist med grønne grenselinjer i figur 3. Deretter hadde han gården fram til 1858 da han solgte den som et felleseie til sønnen Markus Thorsen og svigersønnen Hans Kristensen. Da var Thor Mikkelsen over 80 år gammel, så neste generasjon må ha stått for gårdsdriften lenge før dette.

Markus Thorsen var yngste sønn til Thor Mikkelsen og giftet seg i 1853 med Cesilia Taraldsdatter fra Oslebakke. På dette tidspunktet hadde et nytt bolighus blitt oppført der bolighuset i dag har adresse Oslebakkveien 4. Her fikk Cesilia og Markus Thorsen mange barn. I 1858 overtok Markus den delen av farsgården som er farget rødt i figur 3. Deretter kjøpte han i 1865 naboeiendommen etter Lars Nilsen som besto av jordet på nordsiden av Oslebakkveien og skogspartiet på hver side av Tangenveien (46/1 i figur 3).

Markus utvidet også innmarka ved å rydde og dyrke opp Thorsløkka som ligger på nordsiden av Tangenveien (eiendommen 46/28 i figur 4). Dette skjedde en gang mellom 1855 og 1877.

Markus Thorsen døde i 1907, men hans tre ugifte døtre Theodora, Maren og Sofie ble boende og drev gården inntil de solgte den våren 1919 for 23 000 kroner med innbo, gårdsredskaper, 1 hest, såkorn av havre og hvete, samt settepoteter. Fram til dette tidspunktet var gården kalt for Thorsegården.

Gården ble kjøpt av Aslak Aslaksen Solberg, opprinnelig fra Seljord i Telemark. Aslak hadde bodd på Solbergløkka Veierland siden 1890-tallet og tok navnet Solberg herfra. Han ble enkemann i 1913 og giftet seg på nytt i 1920 med enka Gusta Marie Eng fra Rønningen. Aslak og Gusta bosatte da seg på gården i Krika, begge med barn fra tidligere ekteskap, og fikk ytterligere to barn sammen. Aslak sin søster Gunhild Aslaksdatter og hennes sønn Olav Hansen Solli overtok gården da Olav Hansen Solli i 1936 kjøpte gården av sin onkel Aslak for 7000 kroner . Samtidig flyttet Aslak og Gusta med de yngste barna tilbake til Rønningen hvor de bosatte seg i Gustas barndomshjem. Etter dette ble gården i Krika hetende Solli-gården. Olav Solli hadde gården til han døde, og i 1961 kjøpte Gullik Rustan gården fra dødsboet. Driften ble da slått sammen med Rustan-gården (Vestgårdsveien 23) som Gullik Rustan hadde kjøpt i 1956.

Det var husdyr her fram til midten av 1960-tallet da Gullik Rustan avviklet husdyrholdet på denne Krika-gården. Han benyttet likevel jordene regelmessig som beite for husdyra på Rustan-gården fram til midten av 1980-tallet.

Gårdsbruket til Gulbrand Kristensen og Gjert Davidsen
Den gårdsparten som Kristen Pedersen kjøpte av Thor Mikkelsen i 1824 hadde omtrent den utstrekningen som vist med svarte grenser i figur 3. Bolighuset har i dag adresse Krikaveien 11 og eiendommen fikk gårds/bruksnummer 46/4 ved matrikkelrevisjonen i 1886. Kristen Pedersen døde i 1839 og sønnene Gulbrand og broren Hans overtok gårdsbruket som de kjøpte av moren Gunhild i 1846. Fem år senere, i 1851, giftet Gulbrand seg med Johanne Matea Jespersdatter fra Haugan i Stokke. Johanne Matea var niese til Jesper Jespersen som hadde flyttet til Krika i 1835 (se del 1 av denne artikkelen). På dette tidspunkt bodde Hans som gift på nabogårdsbruket, og de to brødrene delte nok jorda omkring 1850 slik delebrevet av 1893 beskriver. Det vil si at gårdsbruket til Gulbrand hadde den jorda som er farget beige i figur 3.

I 1894 solgte Gulbrand gården med bygninger, husdyr og avlinger til svigersønnen Gjert Davidsen (gift med Gjertine Gulbrandsdatter) for 750 kroner samt opphold for seg selv for resten av sin levetid. Betingelsene for oppholdet er uvanlig detaljerte og angir at Gulbrand skal ha et godt og oppvarmet værelse i gårdens hovedbygning, at han skal ha god og forsvarlig pleie i alle deler, ha rett til å spise ved svigersønnens bord og få god og forsvarlig mat sammen med svigersønnens familie, og videre bli holdt med forsvarlig rene og varme klær. Dessuten kunne han annullere oppholdskontrakten om han ikke var fornøyd, og skulle da få en årlig kompensasjon på 200 kroner.

Gjert Davidsen hadde gårdsbruket til han døde i 1924. I 1926 solgte enken Gjertine gårdsbruket for 5850 kroner til Hans Halvorsen fra plassen Berget på Krika. Han var gift med Gjert og Gjertines fosterdatter Oline Kristensen. Med salget fulgte også opphold for Gjertine i gårdens eldste bolighus for resten av hennes levetid. I 1942 ble eiendomsgrensene på gårdsbruket justert gjennom en utskiftningsforretning som vist i figur 4. Denne forretningen er omtalt under neste gårdsbruk. Husdyrholdet på dette gårdsbruket varte fram til 1952. Den videre historikken til gårdsbruket er beskrevet i boka Hus og folk på Veierland under adressene Krikaveien 11 og Krikaveien 14.

Gårdsbruket til Hans Kristensen og Magnus Gustav Hansen
Dette er gårdsbruket der bolighuset i dag har adresse Krikaveien 9. Hans Kristensen og Torine f. Thorsdatter var nok de som etablerte dette bruket da de giftet seg i 1848. Gården besto dels av teiger fra barndomsgården til Hans som han hadde kjøpt av moren i 1846, og dels av teiger fra Thorsegården som Hans kjøpte fra svigerfaren i 1858. Disse teigene er farget gule i figur 3. Hans og Torine fikk fem barn. Hans døde i 1865 og Torine ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde i 1890.

Sønnen Magnus Gustav Hansen overtok eierskapet til gårdsbruket gjennom skjøte og delebrevene av 1893, men hadde nok vært gårdbruker her før dette. Da han giftet seg i 1891 med Anna Marie Nilsen fra vestre Var i Stokke ble Magnus Gustav Hansen oppført som «gdmd (dvs. gårdsmann) og skibsfører». Som mange andre på Veierland drev han gårdsbruket i kombinasjon med hvalfangst, og er i folketellingen fra 1910 oppført som «Formand hvalstation og gaardbruker». I 1920 skilte han ut og solgte en betydelig del av innmarka (gårds/bruksnummer 46/18, se figur 4) til Nils Botnen som da hadde gårdsbruket ved Guttormhuset (i dag med adresse Vestgårdsveien 17). Magnus Hansen døde i 1924 og enken Marie Hansen ble sittende i uskiftet bo. Hun fortsatte med husdyr, formodentlig fram til 1930-tallet og supplerte gårdsdriften ved å drive butikk. Marie døde i 1941 og bruket ble samme år solgt av hennes arvinger til eiendomsmegler Enst O. Asmann for 8000 kroner.

Året etter rekvirerte Asmann en utskiftningsforretning med Hans Halvorsen på nabogården og de to brukene fikk da eiendomsgrenser som vist i figur 4. Deretter solgte Asmann sin eiendom til los Olaf Olsen for 34 500 kroner i desember 1942.

page6image384

Figur 4. Gårds- og bruksnummer på Krika slik de var i 1946, like etter utskiftingsforretningen mellom 46/4 og 46/12,13. Fargekodene for disse eiendommene er de samme som i figur 3. Den eiendommen som ble skilt ut fra 46/12,13 og solgt til Nils Botnen i 1920 er vist med rød stiplet linje, og senere parseller som skilt ut fra denne igjen er markert med 46/18 i parentes.



Fra en husmannsfamilie til hvalfangere
I Stokke kirkebok er vielsen mellom Andreas Andersen og Helviik Andersdatter innskrevet den 11. juli 1819. Begge var da 22 år gamle og bosatt i Fuske i Stokke. De fikk minst seks barn, og da yngste datter Anne Thonette ble født i 1833 var familien bosatt under Bekkevar i Arnadal nord i Stokke. De øvrige fødslene viser at familien var bosatt under forskjellige gårder rundt om i Stokke, noe som var vanlig for husmannsfamilier. En gang etter 1833 flyttet familien til Veierland, for da eldste datter Maren Andrea giftet seg i 1846 var familien bosatt på Krigen, det vil si Krika.

En av Andreas Andersens etterkommere, oldebarnet Margit Andersen (1890-1976) har nedtegnet mye slektshistorie fra Veierland og skrev i en av sine bøker: Andreas Andersen og Helvig Andersdatter bosatte seg først på Gråten i søndre Krika. Siden bygde de hus med hage lengre nord på plassen Berget. Dette huset sto ved det berglendte partiet øst for gårdsbruket til Gulbrand Kristensen (se figur 3). I folketellingene fra 1865 og 1875 finner vi Andreas Andersen og Helvig Andersdatter bosatt på denne plassen, der han er oppført som «husmand med jord, dagarbeider» i 1865. I samme hus bor også datteren Anne Thonette, hennes mann - matros og skomaker Halvor Olsen fra Vestgården, og deres seks barn. Ved folketellingen i 1891 bor enka Anne Thonette her sammen med 3 sønner (Andreas, Anton Hendrik og Hans) og datteren Bredine Marie Halvorsdatter som nå er gift med Karl Anton Klausen. Huset ble senere revet, men deler av grunnmuren og et fint steingjerde syd på plassen er fremdeles godt synlig.

Den eneste sønnen til Andreas og Helvig etablerte seg også på Veierland. Det var Anders Mathias Andreassen som giftet seg med Anne Marie Sørensdatter, den eldste datteren til Søren Jacobsen på Stranda-eiendommen nede ved Krikakilen (eiendom 46/11, nærmere omtalt i del 1 av denne artikkelen). Anders Mathias var matros da han giftet seg i 1855. Og da hans sønn Søren Andersen sto til konfirmasjon i 1871 var Anders Mathias ishavsskytter, det vil si på selfangst i nordisen mellom Svalbard og Grønland.

De tre generasjonene som er omtalt over viser på en interessant måte hvilke muligheter Veierland ga sine beboere. Andreas Andersen kom til Veierland som en husmann omkring 1840, formodentlig med ytterst knappe ressurser. Men barna kom inn i et sjømannsmiljø der de fleste døtrene giftet seg med matroser eller styrmenn. Datteren Anne Thonette og hennes familie bodde på plassen Berget sammen med foreldrene og overtok huset etter deres død. Anne Thonette fikk til sammen seks barn og tre av dem stiftet senere hvalfangerfamilier på Krika – Hans Halvorsen som kjøpte gårdsbruket etter Gjert Davidsen i 1926 (omtalt over), Andreas Halvorsen som kjøpte Aspelund i 1894 (se under) og Bredine Halvorsdatter gift med Karl Clausen som kjøpte eiendommen Soli i 1894 (se under).

Anders Mathias Andreassen, broren til Anne Thonette, bygde opp tilstrekkelig med penger som sjømann til først å kjøpe Stranda-eiendommen i 1860, deretter det fine småbruket på Søndre Løkke under Tangen-gården i 1877 (i dag med adresse Tangenveien 40), og til slutt ble han gårdeier på nordre Krika fra 1888. Hans sønn igjen, Søren Andersen (1856-1935) ble en kjent hvalskytter.

Eiendommen Aspelund (Praten) under nordre Krika
Denne eiendommen som ligger ved veikrysset midt på øya (46/14 i figur 4) er i dag bedre kjent som Praten og er omtalt i «Hus og folk» under adressen Albyveien 26. Stedet ble imidlertid kalt Aspelund på 1890-tallet. I 1894 skilte Anders Mathias Andreassen ut denne eiendommen fra nordre Krika og solgte til sin nevø Andreas Halvorsen for 100 kroner. Moren til Andreas Halvorsen var som nevnt Anne Thonette Andreasdatter omtalt over.

Skylddelingen fra 1894 viser at det da var husbygninger på eiendommen og at det fulgte litt jord med i salget. Sannsynligheten taler for at Andreas Halvorsen sto for oppføring husbygningene her og at dette skjedde omkring 1890. Andreas Halvorsen var stuert på hvalfangstbåter. Han giftet seg i 1895 med Johanne Larsdatter fra Bø i Telemark og de fikk mange barn som vokste opp på Aspelund. Nesten alle sønnene dro også på hvalfangst – de fleste som stuert. Formodentlig fikk Andreas og Johanne benytte en del av de omkringliggende arealene som tilleggsjord for matdyrking og andre formål.

Fra gårdsbruk til hustomter
Oppsplittingen av gårdsbrukene på Krika opp gjennom 1800-tallet reflekterer en ganske markant befolkningsvekst. Dette gjelder særlig småbrukene i den sentrale og sydlige delen av Krika. Omtrent alle eiendommer i denne gjennomgangen har vært drevet enten som fullverdige gårdsbruk med hest, andre husdyr og relativt store avlinger, slik som nordre Krika og Thorsegården, eller som småbruk med 1-2 kuer og noe dyrka mark til korn og poteter. Eneste unntak er eiendommen Stranda (125b, senere 46/11) som kun hadde litt jord for potetdyrking, husmannsplassen Berget, og eiendommen Aspelund (46/14) hvor det ikke er funnet opplysninger om husdyrhold.

De aller fleste småbrukene på Krika har vært drevet som kombinerte husholdninger der kona med hjelp fra barna har hatt mye av ansvaret for gårdsdriften og mannen har vært sjømann på seilskutefart, selfangst eller hvalfangst. Dette har vært den dominerende husholdningsformen fram til 1920-tallet, og i denne tiden har det vært en stor grad av selvforsyning blant Krika-beboerne.

Fram til krigsårene 1940-45 var det ytterst få hustomter uten jordbruksmark på Krika. Den første tomten uten jordbruksmark er eiendommen Soli (46/15) som ble skilt ut fra gårdsbruket til Magnus Gustav Hansen i 1894 og bebodd av Karl Clausen og Bredine Marie Halvorsdatter. Han hadde tidligere vært sjømann, men var nå seilmaker og skipstømmermann. Tomten til Veierlands andre skolebygning (46/16) ble skilt ut fra Thorsegården i 1916 og bebygd året etter. Her bodde læreren med familie fra 1918. Den neste tomten var eiendommen Skogly (46/20, 21, 22) der baker Kristian Hansen bygde hus i 1931. Den omfattende graden av selvforsyning vises også ved at baker Hansen midlertidig la om til «småbruk» under krigen da han i 1943 kjøpte Thorsløkka (46/28 i figur 4) av Olav Solli for 3000 kroner for å dyrke frukt, bær og grønnsaker.

Utover på 1900-tallet fant det sted en gradvis avvikling av småbrukene. Dette skyldtes nok at det var hvalfangere med relativt god økonomi som eide disse, og de var ikke lengre avhengige av selvforsyning for å skaffe seg mat. Den økonomiske veksten ga formodentlig også grunnlag for at Marie Hansen (enken etter Magnus Gustav Hansen) kunne etablere butikk og Kristen Hansen et bakeri på 1930-tallet.

Tidligere og dagens eiendomsbetegnelser
I denne to-delte artikkelen om Krika, er det konsekvent benyttet betegnelser på eiendommene slik de var på sin tid. Innledningsvis i del 1 ble matrikkelsystemet forklart. Tabellen under viser sammenhengen mellom de gamle eiendomsbetegnelsene og de som gjaldt etter 1886. Gårdsnummer 46 ble da matrikkelnummer for hele Krika og dette gårdsnummeret er knyttet til Stokke sogn. Da Veierland skiftet kommunetilhørighet fra Stokke til Nøtterøy i 1964 fikk Krika gårdsnummer 140, men alle bruksnumrene fra Stokke-tiden ble beholdt uforandret. Som eksempel ble gårds/bruksnummer 46/5 fra Stokke-tiden til 140/5 under Nøtterøy.

Helt til slutt i denne artikkelen skal det knyttes noen kommentarer til eiendomsgrensene i figur 2, 3 og 4. Selv om de i det alt vesentlige er korrekte, er det ikke sikkert at alle er nøyaktige ned til minste detalj. Et eksempel er eiendommene 124cc og 124db i Myra-området. Disse grenselinjene er til en viss grad preget av gjetninger på grunn av upresise og til dels motstridende informasjon i skylddelingene fra slutten av 1800-tallet. Tilsvarende kan også være tilfelle andre steder.

Et annet forhold er at ikke alle eiendomsoverdragelser har blitt tinglyst. Dette gjelder for eksempel området rundt veikrysset ved Praten. I delebrevene fra 1893 står det at eiendommen 124a etter Markus Thorsen strakte seg helt nord til «bygdeveien», herunder også parsellen som ble betegnet Litr A1 (med grønn skrift i figur 3) og tilfalt Magnus Gustav Hansen i 1893. Men senere var det Alma Andersen som skilte ut eiendommer på dette arealet fra eiendommen 46/10, uten at det er funnet overdragelse fra Magnus G. Hansen (eller hans arvinger) til eiere av 46/10. Det samme gjelder parsellen som ble betegnet Litr A2 (med grønn skrift i figur 3).

Også omkring gårdsbygningen som tilfalt Magnus G. Hansen i 1993 er det gjort grensejusteringer og eierskifter som ikke er tinglyst (hele Litr A7, og en liten flik av Litr A6).