Oppdeling av Krika fra 1800 til 1950, del 1

Oppdeling av Krika fra 1800 til 1950, del 1

Jogeir Nicolai Stokland, juni 2014

Dokumentet kan lastes ned herfra: Arkiv

I Stokke bygdebok 1 er det detaljerte beskrivelser av hvem som har eid og bodd på Veierlands gårdsbruk opp gjennom tidene. Boka gir interessant lesing om menneskene som har bodd her tidligere, dyrket jorda og skapt det karakterfulle miljøet vi har på øya i dag. Men om man forsøker å danne seg et bilde av akkurat hvor de forskjellige bodde og hvilke deler av jorda de eide, ja da blir det fort mange spørsmål som Stokke-boka ikke kan svare på. Dette gjelder i høyeste grad Krika, for her er det mange gårdsparter og deler ned til både tredjedeler og sjettedeler. Og disse besto igjen av forskjellige teiger som til dels kunne ligge langt fra hverandre.

Eiendomsoppdeling og eiendomsoverdragelse har i mange tilfeller vært et familieanliggende, og for å gjøre historikken om Krika mer levende har jeg omtalt slektskapsforhold og andre relasjoner mellom selgere og kjøpere. Kjøp og salg av eiendom har ofte førte til innflytting og utflytting på Veierland. Slike opphav og nye bosteder er tatt med for å vise hvordan øyas befolkning også har bånd til andre steder.

Pantebøkene viser salg og oppdeling av eiendommer
Siden riktig gamle tider har eiendommen bokstavelig talt vært livsgrunnlaget for folk. Det var derfor viktig å ha klarhet i hvem som eide jorda og hadde rett til å dyrke den eller leie ut til andre. For å sikre rettighetene til nye eiere, skulle eiendomsoverdragelsen være offentlig kjent, det vil si lest opp på tinget (tinglyst). Etter hvert ble systemet lovregulert og i Christian V’s lovbok fra 1687 står det «§ 27. Hvo som sælger anden Huus, eller Jord, hand bør at hiemle og værge hannem det med nøjaktigt Skiøde.»

Skjøter i eldre tider var forholdsvis enkle, men skulle alltid inneholde eiendommens betegnelse, selger og kjøpers navn, kjøpesum, rettigheter og heftelser knyttet til eiendommen, samt underskrifter og vitneunderskrifter som bekreftet selgers underskrift. Fra siste halvdel av 1600-tallet ble det etablert et system med offentlige pantebøker som inneholdt avskrift av alle tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom. Slike pantebøker har avskrift av skjøter, lånebrev med sikkerhet i eiendommen, tvangsauksjoner, delebrev og annet. Pantebøkene er bevart fram til i dag og er nå avfotografert og tilgjengelige via Internett 2.

Matrikkel
En matrikkel er en liste over alle eiendommer og deres størrelse. Opprinnelig ble matrikkelen oppdatert av embedsmenn for å beskatte eiendommene og sikre inntekter til den danske kongemakten. I dag brukes ikke matrikkelen til å beregne skatt, men systemet vedlikeholdes nå som et offentlig eiendomsregister.

En viktig side ved dagens matrikkel er at den holder rede på når de forskjellige eiendommene ble skilt ut og hvilken eiendom de ble skilt ut fra. Dette har vært til stor nytte for å slå sammen eiendommer som finnes på Veierland i dag til eiendommer som eksisterte før i tiden.

I denne gjennomgangen har jeg tatt utgangspunkt i betegnelsene fra Stokke-boka og brukt matrikkelen fra 1838 som var gjeldende gjennom store deler av 1800-tallet. I denne hadde hver eiendom et matrikkelnummer og et løpenummer. Matrikkelnummeret var felles for alle eiendommer som var utgått fra en opprinnelig matrikkelgård 3 (for eksempel Alby eller Krika), mens løpenummeret var individuelt for hver eiendom. Når en eiendom ble delt, fikk hver del tilført en bokstav i løpenummeret; i det løpenummer 123 ble delt, fikk de nye eiendommene løpenummer 123a og 123b. Enkelte steder ble det delt igjen og man tilførte da ytterligere en bokstav. Dette systemet ble etter hvert et ganske uoversiktlig og i 1886 ble matrikkelsystemet revidert. Da kom dagens system med et felles gårdsnummer for alle eiendomsteiger skilt ut fra samme matrikkelgård, og kun ett løpenummer (bruksnummer) som ble forhøyet fortløpende for utskilte eiendommer, uansett hvilken eiendom den var skilt ut fra.

page2image12560

Figur 1. Krika ligger sentralt på Veierland.



De første oppdelingene
Krika (se figur 1) har en historikk som i hvert fall strekker seg tilbake til 1500-tallet. Fram til midten av 1700-tallet hadde gården delvis gått i arv og delvis blitt solgt til nye eiere, men var i følge Stokke-boka hele tiden på én eiers hånd inntil den ble delt i 1757.

Den delen som i Stokke bygdebok betegnes Første halvpart hadde innmarka på nordsiden av veien som går fra Vestgården og østover mot Oslebakke. Til denne parten hørte også et innmarkstykke helt vest på sydsiden av Tangenveien (123b i figur 2). Nils Åkesen fra Rønn i Sandar (ved Engø) kjøpte denne halvparten for 450 riksdaler i 1784.

Tolv år senere i 1798 delte Nils Åkesen nordre Krika og solgte en halvdel til Isak Nilsen fra Gjelstad i Stokke for 365 riksdaler. Ved dette salget flyttet Nils Åkesen og hans familie etter alt å dømme over til østsiden av Albyveien (til 123a i figur 2). Ut fra hvordan Isak Nilsen senere disponerte sin eiendom, må han ha kjøpt den delen med innmark og bolighus på vestsiden av Albyveien (125a i figur 2). Her bodde Isak sammen med kona Gunhild Olsdatter og to voksne sønner (Nils og Anders) ved folketellingen i 1801. I 1810 solgte Isak Nilsen sin part av nordre Krika til Ola Jensen og flyttet til gården Storevar i Stokke

Den delen som Stokke bygdebok betegner Anden halvpart hadde innmarka som lå sør for veien fra Vestgården til Oslebakke. Ved inngangen til 1800-tallet eide Nils Rasmussen denne delen av Krika og dette var gårdsbruket der han selv hadde vokst opp. Folketellingen fra 1801 viser at Nils bodde her med kona Eli Jacobsdatter og seks barn. I tillegg bodde også faren til Nils, Rasmus Nilsen, og Eli’s søster, Thorine, med mann og tre barn på gården til Nils og Eli. Nils Rasmussen døde i juni 1805 og etterlot seg enka Eli og seks barn som da var mellom 6 og16 år gamle.

Utpå senhøsten 1805 kjøpte Ola Isaksen søndre Krika og flyttet inn med nystiftet familie i hovedhuset ved Oslebakkveien. Ola var sønn til Isak Nilsen og ble dermed nabo til sine foreldre som bodde på nordre Krika. Eli Jacobsdatter ble boende med barna på søndre Krika og kjøpte i 1807 en tredel av gårdsparten til Ola Isaksen med innmark lengst ned mot Krikakilen (124c og d, figur 2). I 1809 døde Ola Isaksen i krigstjeneste, men enka Ragnhild Andersdatter og deres datter ble boende på Krika. Hun giftet seg på nytt i 1810 med soldat Peder Larssen som døde i 1813, og i 1814 med Abraham Hansen som døde i 1818. Etter at Ragnhild Andersdatter hadde blitt enke for tredje gang ble gården solgt i 1821 til Thor Mikkelsen og Ragnhild Andersdatter fikk opphold på gården for resten av sin levetid.

Delebrevet av 1821
I 1821 var situasjonen slik at på nordre Krika bodde Ola Jensen med familie i hovedhuset på vestsiden av Albyveien. På østsiden bodde den aldrende enkemannen Nils Åkesen hos sønnen Lars og hans nystiftede familie. På søndre Krika bodde nylig innflyttede Tor Mikkelsen med kone, fire små barn og enka Ragnhild Andersdatter på gårdsbruket ved Oslebakkveien. Lengst sør bodde Eli Jacobsdatter sammen med to nygifte sønner (Hans i 1818 og Jakob i 1821) og to ugifte døtre. Det var nok flere enn disse fire familiene som bodde på Krika i 1821, men de var uten dyrka jord og omtales ikke her.

Eierne på Krika hadde tidligere delt innmarka, men skogen var felles utmark. Nå fant de tiden inne for også å dele denne - en oppdeling som er godt beskrevet i et delebrev 4 fra 1821. Framgangsmåten var velprøvd blant Veierlendingene når noe skulle deles på en rettferdig måte: den ene deler og den andre velger. Først ble skogen delt i to like deler av beboerne på nordre Krika som tilbød dem på søndre Krika å velge. Tor Mikkelsen og Eli Jacobsdatter valgte da den nordre delen. Ola Jensen og Nils Åkesen delte deretter den søndre delen av utmarka – Ola trakk opp delelinjen og Nils valgte den nordre parten (skogteigen til 123a på hver side av Tangenveien i figur 2) mens Nils fikk skogen på åsen nedover mot Krikakilen (skogsteigen til 125a langs Krikaveien i figur 2). De ble også enige om å sette opp et grensegjerde og således ha hver sin skog.

Før Tor Mikkelsen og Eli Jacobsdatter valgte den nordlige delen av utmarka hadde de blitt enige om å grøfte og innhegne myra på nordsiden av Vestgårdsveien som da var utmark. I delebrevet står det at de samtidig var enige om at Tor Mikkelsen skulle få innhegne et lite jordstykke i hans skog hvor han ville sette opp en liten bygning.

Formodentlig var dette jordstykket som senere ble kalt Spavendinga 5 og lå rett bak der det i dag står hus i Krikaveien 5 og strakte seg nedover mot Krikaveien 9. Det var nok framtidig hus for barna som Tor hadde i tankene. I så fall var dette opprinnelsen til gårdsbruket i Krikaveien 9. For øvrig valgte Tor og Eli å beholde skogen som felles utmark, men i tilfelle en senere oppdeling skulle Tor ha 2 parter og Eli 1 part, ettersom de hadde kjøpt tilsvarende deler av innmarka.

Tor og Eli delte Myra i to like deler og Eli forbeholdt seg den vestre halvdelen som lå inntil det skogspartiet hun tradisjonelt hadde benyttet. Dernest ble de enige om å bekoste en dreneringsgrøft stor nok til å fungere som grense mellom de to partene. Det står videre at ingen av de to skal bearbeide mer jord enn sin halvdel inntil grøften og gjerder er på plass og at dette skulle være ferdig til våren neste år før husdyrene skulle ut på skogsbeite. I dag ser vi at dreneringsgrøften ligger lavest i terrenget og ikke som en delelinje midt på, men det kan være at dreneringen er forandret etter den opprinnelige delegrøften.

Delebrevet avsluttes med «Saaledes at være forent og for eftertiden at være uryggelig, haver vi alle vedkommende i dette vedtaget, samt formaaet de tvende vitterlighetsvidner dette med os at underskrive – Krigen den 1821 Ole Johnsen – Niels Aagesen – Thor Mikkelsen – Elie Jacobsdatter, alle med iholden pen – til vitterlighed Anon Schrøder – Anders Andersen». Med iholden pen betyr at andre måtte føre pennen ved signering, da de ikke kunne skrive navnet sitt selv. Anund Schrøder og Anders Andersen fra Oslebakke hadde nok lært skrivekunsten i det skolerte skippermiljøet som fantes der.

Nordre Krika, part a
Dette er den parten av nordre Krika som Nils Åkesen beholdt etter salget i 1798. Parten hadde løpenummer 123 og besto av to innmarksstykker – hovedstykket øst for Albyveien (123a i figur 2) og et større stykke lengst vest mot Tangen (123b). Skogen som utgjorde havnegangen lå inntil det sistnevnte innmarkstykket. Oppe i bakken, lengst nord på det første innmarkstykket, ligger det en gammel hustuft (rester etter en tidligere bygning) like ved der Rispestua er gjenreist. Det er gjort arkeologiske undersøkelser 6 av denne tuften som viste at det har vært et bolighus her som bestod av tre deler. Den eldste delen er 4.9 x 4.2 m og har et kraftig fundament for en grue/pipe i det ene hjørnet. Videre er huset utvidet med 1.5 m bredde langs sydveggen og med 2.4 m mot vest. Dette var formodentlig bolighuset til Nils Åkesen etter 1798.

I 1817 døde kona til Nils Åkesen og tre år senere døde han selv. Da overtok sønnen Lars Nilsen bruket. I 1856 solgte Lars Nilsen innmarkstykket 123b til matros Petter Andersen fra Larvik. Lars Nilsen døde i 1862, men nå ville ingen i familien overta gårdsbruket. I 1865 ble denne gårdsparten, dvs. eiendom 123a, solgt på auksjon og tilslaget gikk til Markus Thorsen som bodde på gårdsbruket tvers over veien (i dag med adresse Oslebakkveien 4). Dermed ble gårdsparten fra Lars Nilsen innlemmet i hans eie. I del 2 av denne artikkelen blir Markus Thorsen og hans part av Krika omtalt nærmere.

page5image7968

Figur 2. Krika-eiendommene slik de så ut på siste del av 1800-tallet er vist med heltrukken linje. Bare en del av Jesperløkka er tegnet inn. Senere utvidelser (Gråten og Jonseløkka) er vist med stiplet linje. Den detaljerte teigstrukturen innen 124a og 124b er utelatt her. Figuren anvender eiendomsbetegnelser fra perioden 1838-1886. Veier angitt med hel linje er i skylddelinger omtalt som bygdevei. Stiplet vei er knapt omtalt i skylddelingene, og var muligens bare lokal kjerrevei på 1800-tallet.



Eiendommen Åsly under nordre Krika
Innmarkstykket (123b i figur 2) som Petter Andersen fra Larvik kjøpte i 1856 er i skjøtet kalt «Løkka» men ble senere kalt Åsly etter husenes beliggenhet i ly av Trinaberget. Petter Andersen betalte 200 Speciedaler for eiendommen, men fikk nok problemer med å nedbetale kjøpet, for i 1862 måtte han låne 166 speciedaler av Mikkel Thorsen på Tangen søndre med pant i eiendommen. Økonomien var fortsatt trang og sommeren 1873 ble det holdt tvangsauksjon over Åsly. Eiendommen ble solgt til Mikkel Thorsens sønner ved deres verge skipsreder Hans Thorsen for 200 speciedaler. Hans var broren til Mikkel og Markus Thorsen og de tre brødrene hadde vokst opp på det Krika-gårdsbruket som Markus overtok. Veierlendingene var respektfulle og barmhjertige mot hverandre, for det fulgte en betingelse med kjøpet av Åsly. Petter Andersen og hans kone skulle beholde husværet på åsly for resten av sin levetid.

I 1877 solgte sønnene til Mikkel Thorsen Åsly med tilhørende husbygninger til Petter Andersens eldste sønn Lars Mathias Pedersen for 816 kroner. Med i salget fulgte også fritt sommerbeite for en ku i Markus Thorsens utmark som lå like inntil. Det ser ut til at Lars Mathias Pedersen døde i 1890 da det tinglyses en attest som bevitner hans arvinger dette året.

Sommeren 1890 solgte Lars M. Pedersen’s arvinger Åsly til Otto Torgersen med «bygninger, kakkelovner, naglefaste innretninger samt havnerett for en ku» for 2000 kroner. I tillegg kjøpte Otto kua for 100 kroner. Otto Torgersen var sjømann fra Mågerø på Tjøme. Nå etablerte han seg som gårdbruker og landhandler i huset sammen med kona Alette fra Østgården på Hvasser. Det var kanskje ikke så lett å livnære seg som landhandler på Veierland, for i 1895 bekjentgjøres det at Åsly på ny legges under skifteretten. I den etterfølgende tvangsauksjonen ble eiendommen ropt opp for 1400 kroner, hvorpå Petter E. Pettersen (bror til Lars M. Pedersen), bød 1500 kroner. Tilslaget på 1800 kroner gikk imidlertid til Gjert Abrahamsen, Sandøya på Hvasser som var Alettes onkel. Han sikret således at Torgersen-familien fortsatt kunne bli boende.

I 1902 kjøpte Ottos eldste sønn, Torger, Åsly tilbake for penger han lånte av Gjert Abrahamsen som vel i praksis ga eiendommen tilbake til Alettes familie. Senere var det Otto og Alettes sønn Thomas Konrad som i 1919 overtok Åsly. I 1949 utvidet han eiendommen med jordstykket Jonseløkka rett sør for huset, som han kjøpte fra Lars Christensen på Tangen nordre, samt en stripe langs Trinaberget som han kjøpte fra Olav Solli. Åsly ble drevet som et gårdsbruk i mange år, men husdyrhold ble avviklet tidlig på 1960-tallet 7. Historikken fram til i dag er beskrevet i boka «Hus og folk på Veierland» under adressen Tangenveien 17.

Nordre Krika, part b
Dette er den delen Stokke bygdebok betegner Første halvpart, part b og som har løpenummer 125 i figur 2. Som nevnt over ble denne parten kjøpt av Isak Nilsen i 1798. Han og kona kom fra gården Gjelstad i Stokke. I 1810 solgte Isak Nilsen sin part av nordre Krika til Ola Jensen, som tidligere hadde bodd på Brunstad i Stokke.

Før Ola Jensen flyttet til Krika hadde han giftet seg med enka Maria Sørensdatter fra Tokenes, Nøtterøy som hadde tre barn fra første ekteskap. Ola og Maria fikk to barn sammen. Da Ola døde overtok sønnen Jens Olsen gårdsbruket i 1837. To av Maria’s barn fra første ekteskap etablerte seg på Veierland – Søren Jacobsen på eiendommen Stranda nede ved Krikakilen (se under) og Grete Sofie Jacobsdatter som giftet seg med David Kristensen på nordre Tangen.

Jens Olsen som overtok nordre Krika i 1837 ble boende ugift på gården sammen med søsteren Karen Anne. I 1877 testamenterte 8 Jens Olsen gårdsbruket til sin niese Anne Kristine og bestemte «at den mig tilhørende Anpart af Garden Kriken i Stokke Thinglag med tilliggende Husebygninger, Besætning, Indbo og Løsøre af hvad Navn nævnes kan, skal efter min Dødelige Afgang udelt tilfalde Anne Kristine Sørensdatter, der har tjent mig tro i over 30 Aar, dog paa efternævnte betingelser: 1. At Eiendommen efter hendes Død tilfalder Anders Mathias Andreassen Tange eller Arvinger. 2. At min syge Søster Karen Anne Olsdatter til sin Død har Ophold og Pleie paa Gaarden». Jens Olsen døde i 1882. I 1888 solgte Anne Kristine Sørensdatter gården for 1500 kr til Anders Mathias Andreassen, og fikk samtidig opphold for seg selv og Karen Anne Olsdatter.

Anders Mathias flyttet inn på Nordre Krika og døde her i 1906, og kona Kristine ble boende til hun døde i 1911. Arvingene etter Anders Mathias og Kristine solgte da gårdsbruket til Olaus Hansen for 5100 kroner, hvorpå det med korte mellomrom skiftet eier til John Ramsvik i 1916, Hans Sundby i 1917, Oscar Spæredal i 1918. Heller ikke Oscar Spæredal var videre interessert i gårdsdriften for høsten 1922 tinglyses en erklæring der Theodor Andersson fra Jokkmokk i Sverige forpliktet seg å bebo og drive gården i minst 5 år. Gården ble imidlertid solgt til Johannes Andersen jr. i 1924 for 16 400 kroner. Ved dette salget ble denne delen av Krika gitt navnet Ekely. Johannes var gift med Alma Andersen fra Eidskog ved Kongsvinger, men de skilte seg noen år senere. Alma Andersen overtok gårdsbruket etter en tvangsauksjon i 1934 da gården først ble solgt til Hypotekerbanken og dernest til henne for 8250 kroner. Det var nok de økonomiske krisetidene på 1930-tallet som gjorde at gården ble solgt for halvparten av prisen fra 10 år tidligere.

Etter at Alma Andersen overtok, stiftet hun familie og drev gården sammen med Erik Johansen. Gårdsdriften gikk nå inn i en stabil fase og hadde husdyrhold med kuer, hester og griser. De siste årene var det bare grisehold, og dette varte fram til ca. 1965 9. Den videre historikken er beskrevet i «Hus og folk på Veierland» under adressen Albyveien 22.

Eiendommen Stranda under nordre Krika
I 1856 solgte Jens Olsen eiendommen Stranda (125b, figur 2) til halvbroren Søren Jacobsen. Da hadde nok Søren bodd her i mange år ettersom han giftet seg i 1820 med Anne Sibille Olsdatter fra Engø. Søren og Anne Sibille hadde en datter, Anne Kristine Sørensdatter. I skjøtet 10 står det at Jens Olsen «skjøder og overdrager herved af og fra min eiendom til min halvbroder Søren Jacobsen et stykke jord der af ham er bebygget for omforænede og mig rigtig betalt 20 spd - skriver tyve norske specier». Stranda-eiendommen var liten og ifølge folketellingen av 1865 ga den bare plass for litt potetdyrking. På denne tiden var det vanlige å skaffe mat som godtgjørelse for arbeid på andres gårdsbruk. Så Søren og kona var nok tidvis gårdsarbeidere på Krika, selv om Søren også tjente til livets opphold som skipstømmermann.

Fire år etter at Søren kjøpte Stranda, solgte han i 1860 eiendommen for 250 speciedaler. Søren flyttet så til halvbror Jens på nordre Krika, der han i folketellingen fra 1865 er oppgitt å være enkemann og losjerende skipstømmermann. Kjøperen var Anders Mathias Andreassen som var født i 1929 på Kongsstein i Stokke, men hadde kommet til Krika ettersom foreldrene flyttet hit senest i 1846 (se del 2).

I en kjøpekontrakt 11 fra 1874 solgte Anders Mathias Andreassen eiendommen til Nils Andreassen fra Sverige for 230 speciedaler, men det er først i 1892 han skjøter eiendommen over til kjøperen. I 1903 solgte 12 så Nils Andreassen eiendommen for 750 kroner til sin svigersønn ingeniør og sjømann Emil Ludvik Eriksen fra Tjøme. Denne Emil forlot familien og flyttet til Amerika. Hans eldste sønn Lars overtok først eiendommen, og deretter overtok sønnen Einar Eriksen fra 1932. Einar Eriksen kjøpte i 1946 en gårdspart i Krika (betegnet Søndre Krika, part d nedenfor). Den videre historikken til eiendommen er beskrevet i «Hus og folk på Veierland» under adressen Krikaveien 22.

Eli Jacobsdatter på Søndre Krika
I 1807 kjøpte Eli Jacobsdatter 1/3 av Søndre Krika fra Ola Isaksen, nærmere bestemt den delen av innmarka som ligger nærmest Krikakilen (124 c og d i figur 2). Tre av Eli’s døtre giftet seg og flyttet bort, mens hennes to sønner Hans og Jacob bygde hvert sitt bolighus på eiendommen. I august 1824, like før hun dør, delte Eli eiendommen og solgte en part til hver av sønnene. I skjøtet 13 står det at en uthusbygning fulgte med eiendommen, men hovedbygningene hadde kjøperne oppført selv og eide således ved salget. Formodentlig ble husene bygd før sønnene giftet seg i 1818 og 1821.

Siden det ikke står noe i skjøtet om at det fulgte hovedhus med eiendommen betyr det muligens at familien bodde et annet sted på Krika før de nye husene ble bygd.

Søndre Krika, part c
Dette er delen som tilfalt Jacob Nilsen i 1824 og som på 1800-tallet hadde løpenummer 124c (i dag med adresse Krikaveien 18). Til eiendommen hørte den midtre delen av jordet ned mot Krikakilen, samt en part (senere kalt 124cc) i den nylig oppdyrkede Myra ved Vestgårdsveien og skogen på vestsiden av Vestgårdsveien (se figur 2).

Jacob Nilsen solgte og skjøtet eiendommen til sønnen Antoni Kåre Jacobsen i 1865 som lånte penger av sin eldste bror Nicolai til kjøpet. Samtidig fikk faren og moren oppholdskontrakt og ble boende hos Antoni.

I 1884 delte Antoni eiendommen og solgte jordet (124 cb) til Hans Johannesen fra Tjøme 14. Som en interessant detalj kan det nevnes at på denne tiden var sjøen østgrensen til jordet, noe som betyr at vannstanden må ha vært minst en halv meter høyere enn i dag. Med salget fulgte også halvparten av skogen ved Vestgårdsveien (124cb). Tre år senere solgte Antoni sin part av Myra (124cc) til Karl Gustav Davidsen på Vestgården.

Abraham Paulus Jacobsen, sønn til Antoni, overtok i 1908 huset og det som nå var igjen av eiendommen og ga samtidig opphold for Antoni. I 1929 solgte Abraham eiendommen videre til sin sønn Adolf Jacobsen for kr. 8000 og flyttet over til det lille huset skrått over veien mot nordøst. Men det var etter hvert Asbjørn, broren til Adolf, som overtok eiendommen og ble boende her. Den videre historikken til eiendommen kan leses i «Hus og folk på Veierland», under Krikaveien 18. Det kan likevel tilføyes at da de nåværende beboerne, Kjell Henrik og Kristina Mørk Jacobsen flyttet hit i 2007, ble på sett og vis en ring sluttet for arven etter Eli Jacobsdatter som hadde eiendommen for 200 år siden. Da Kjell Henrik’s bestefar Kjell Armand Jacobsen kjøpte Stranda-eiendommen (omtalt over som «Eiendommen Stranda under nordre Krika») i 1954, hørte også eiendommen «Søndre Krika, part d» med. Dermed hadde huset i Krikaveien 18 igjen fått innmark - dog ikke den innmarka som opprinnelig hørte til huset i 1824, men innmarka fra tvilling-eiendommen 124d som ble skilt ut samtidig. Abraham Jacobsen hadde kuer på dette småbruket 15, men husdyrholdet ble nok avviklet i hans eierperiode – formodentlig en gang på 1920-tallet.

Hjertnes under søndre Krika
Hans Johannesen fra Tjøme kjøpte et innmarkstykke (124 cb i figur 2) som Antoni Kåre Jacobsen skilte ut fra naboeiendommen i 1884 og var formodentlig den som fikk bygd hus på eiendommen. Hans ble boende her fram til 1914 da han solgte eiendommen til skipstømmermann Anders Larsen fra Sandeherred. Skjøtet angir samtidig at Hans Johannesen og hustru Gjertine får rett til husvær hos Anders Larsen og hans kone Dina som var svigerdatter til Hans og Gjertine siden hun ble enke etter først å ha vært gift med deres sønn Karl. I 1923 utvider Anders Larsen eiendommen da han kjøper jordstykket Gråten (se figur 2), som grenser inntil på den andre siden av bekken som renner ut i Krikakilen.

I 1956 solgte Anders Larsen eiendommen til Aslak og Kristina Kaasa. Da bestod gårdsbruket av hovedhus, låve og hønsehus. Aslak og Kristina drev gårdsbruket aktivt med sauehold fram til 1968 16.

Søndre Krika, part d
Dette er delen som tilfalt Hans Nilsen i 1824 og som på 1800-tallet hadde løpenummer 124d. Til eiendommen hørte den nordlige og sydlige delen av jordet ned mot Krikakilen, samt en part i den nylig oppdyrkede Myra ved Vestgårdsveien og skogen mellom Vestgårdsveien og Myra (se figur 2).

I 1835 solgte og skjøtet Hans Nilsen eiendommen til Jesper Jespersen fra gården Haugan i Stokke. I en skylddeling 17 fra 1887 framgår det at huset sto på det øvre jordstykket ettersom dette ble kalt stuetraet, det vil si der hvor stua (bolighuset) sto. Det andre jordstykket ble kalt nedretraet.

Jesper Jespersen var barnebarn til Isak Nilsen som bodde på nordre Krika fra 1798 til 1810. Jesper kjøpte gårdsparten i Krika i november 1835 og giftet seg året etter med Andrea Kristoffersdatter fra vestre Ekenes, Nøtterø. Jesper og familien ble boende i mange år og i 1854 kjøpte han et innmarkstykke fra Tangengården for 100 speciedaler. Dette jordstykket grenser mot sjøen ved Tangenkilen og ble kalt Jesperløkka. Innmarkstykket er flott innhegnet med et steingjerde, men er i dag delvis bevokst med skog. Jesper og Andrea fikk flere barn, men bare datteren Josefine Andrea Kristine vokste opp. Hun giftet seg med Anders Foyn Sørensen fra Nordre Sanne på Nøtterøy og Jesper flyttet til dem på sine eldre dager og døde der i 1875.

I 1881 solgte Anders Foyn Sørensen eiendommen til styrmann Hans Christian Hansen for 3600 kroner. Seks år senere i 1887 solgte 18 så Hans Christian Hansen videre. De fleste innmarkstykkene og skogen ble solgt til styrmann Hans Andersen på Tangen for 2400 kroner, mens jordstykkene på Myra (124db, se figur 2) ble skilt ut og solgt til Karl Gustav Davidsen på Vestgården for 450 kroner. Jesperløkka ikke omtalt i dette salget og ble nok solgt tilbake til hovedgården på Tangen 19.

I 1901 solgte Hans Andersen til Nils Andreassen som bodde på naboeiendommen Stranda for 1900 kroner (ikke tinglyst kjøpskontrakt). Neste eierskifte fant sted i 1908 da Nils Andreassen solgte til sin sønn, sjømann Peder Nilsen for 1900 kroner. Peder Nilsen bodde i huset fram til omkring 1930, men flyttet til Amerika hvor han ble i mange år. Huset ble revet omkring 1930 20, men grunnmuren er godt synlig skrått over veien sydøst for huset i Krikaveien 18. Like etter krigen kom Peder tilbake til Veierland og solgte i 1946 eiendommen for 5000 kroner til Einar Eriksen. Einar Eriksen bodde i huset på Stranda-eiendommen rett ved siden av. Einar Eriksen solgte hele sin eiendom for 47 000 kroner til Kjell A. Jacobsen i 1954. Den besto da av stranda-eiendommen (125b i figur 2) samt to innmarkstykker ned mot Krikakilen (124da) og skogspartiet mellom Myra og Vestgårdveien i nord (124da).

Artikkelens del 2
Denne gjennomgangen viser hvordan eierforholdene og eiendomsstrukturen på den nordlige og sydlige delen av Krika utviklet seg fra tidlig på 1800-tallet til midten av 1900-tallet. I del 2 kommer det en tilsvarende gjennomgang for den sentrale delen av Krika. Der er det også en oversikt som viser hvordan eiendomsbetegnelsene fra 1800-tallet samsvarer med dagens gårds- og bruksnummer.

1 Stokke – en bygdebok, av Lorens Berg, Det Mallingske Bogtrykkeri, Oslo 1928. Hele boken er nedlastbar fra Stokke — en bygdebok

2 Digitalarkivet (link) har skannet og gjort et omfattende historisk materiale tilgjengelig for allmennheten. Skannede pantebøker som inneholdet tinglyste dokumenter fra Veierland finnes HER

3 En matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. Slike matrikkelgårder betegner ikke en spesiell type gårdsbruk, men de har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Dette gjelder nok alle de fem matrikkelgårdene på Veierland.

4 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-10, folie 390, No 46. Permanent sidelenke: Pantebok

5 Betegnelsen Spavendinga er benyttet på et jordstykke i et delebrev av 1893 som omtales i del 2 av denne artikkelen om oppdelingen av Krika.

6 En Øe langt fra Landet. Kulturminneregistering i skjærgården, av Jan Brendalsmo, Nøtterøy kommune 1993. 7 I følge Oddny Torgersen (født 1955, barnebarn til Thomas Konrad og Olga Torgersen) hadde de fremdeles ku på Åsly i 1963, men husdyrholdet ble avviklet kort tid etter dette.

8 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-24, folie 137, No 6. Permanent sidelenke: Pantebok

9 I følge Oddny Torgersen (født 1955, barnebarn til Alma Andersen). Husdyrholdet ble avviklet omtrent da John Almar (Oddny’s onkel) sluttet på hvalfangst omkring 1965.

10 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-17, folie 474, No 41. Permanent sidelenke: Pantebok

11 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-25, folie 48, No 8. Permanent sidelenke: Pantebok

12 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-35, folie 253, No 3. Permanent sidelenke: Pantebok

13 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-11, folie 199, No 7. Permanent sidelenke: Pantebok

14 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-26, folie 377, No 86. Permanent sidelenke: Pantebok

15 I boka Hus og folk på Veierland (s. 63) er det bilde av Anna og Abraham Jacobsen som tar inn kuene for kvelden, et bilde som kan se ut til å være fra 1920-tallet. Under første verdenskrig leverte Anna Jacobsen inn et skjema for rasjoneringforsyning hvor det sto «Hest det haver vi ikke, men en ko og en kalv det haver vi», gjenfortalt av Ragnhild Brøther (født i 1924) i april 2014; Ragnhild fortalte videre at det ikke var husdyr her på 1930-tallet da de lekte i den tomme uthusbygningen.

16 I følge Kari Kaasa, datter til Aslak og Kristina Kaasa, ble saueholdet på Hjertnes avviklet omkring 1968. 17 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-27, folie 339, No 58. Permanent sidelenke: Pantebok

18 Søndre Jarsberg Sorenskriveri, Pantebok I-27, folie 339b, No 59 og 60. Permanent sidelenke: Pantebok

19 Selve Jesperløkka er i dag delt i to mellom Tangen og Tangen nordre. Matrikkelnummeret til Jesperløkka var Matrikkel nr 50, løpenummer 126d, og dette ble omgjort til gårds/bruksnr 47/4 ved matrikkelrevisjonen i 1886. Etter at Jesperløkka ble tilbakeført til Tangen-gården ble gårdsnummer 47/4 (i dag 141/4) benyttet på hele eiendommen til Tangen nordre.

20 Torger Torgersen (født i 1923) fortalte i april 2014 at han som guttunge var inne i dette huset og at hans bestefar Nils Andreassen da bodde her hos onkel Peder. Huset ble nok revet kort etter dette. Ragnhild Brøther (født Christensen i 1924 på Vestgården) fortalte i februar 2014 at hun ikke kunne huske det sto noe hus her, selv om hun var regelmessig i Krika og lekte som barn. Disse opplysningene tilsier at huset ble revet tidlig på 1930-tallet.