Jogeir Nicolai Stokland

Jogeir Nicolai Stokland

Pasted Graphic
Tidligere i vinter mottok vi en henvendelse fra en på øya som sa han gjerne ville bidra med stoff til Veierlendingen. Han heter Jogeir Nicolai Stokland og har fritidsbolig på Salteriodden helt syd på Veierland.

Jogeir forteller selv at han har dype slektsrøtter på Veierland: Ja, jeg har sammenhengende familietilhørighet her i hvert fall tilbake til 1600-tallet. Mine besteforeldre var Bjarne Nicolai Christensen, født i1889 på Tangen nordre og Borghild Paulsen, født i 1891 på Vestgården. Salteriodden er skilt ut fra slektsgården Tangen og her er det fem hytter - alle med eiere som stammer fra Bjarne og Borghild Christensen. Men vi har også aner fra Krika og Oslebakke. Siden en av våre forfedre på Oslebakke, Kristoffer Hansen Weier eide Alby tildlig på 1700-tallet, så stammer vi vel nesten fra alle deler av Veierland. Teknisk sett er jeg Tjømling, siden jeg vokste opp der på Mågerø. Men alle somre bodde vi på Veierland og resten av året var avstanden kort til familien på Veierland. Så både av sjel og vesen er jeg øyboer og synes jeg er langt fra sjøen hvis avstanden blir større enn noen kilometer. Jeg er fastboende med familie på Ski i Akershus, men så fort isen går er båten på vannet ved brygga utenfor Kiwi-butikken i Kjøpmannskjær – helst allerede i mars. Og senhøstes er den gjerne den siste ved brygga som tas opp i november når temperaturen kryper under null og selvdreneringen tettes av is. Dette er selvfølgelig for å ha hytta og Veierland mest mulig tilgjengelig. Vinterstid blir det gjerne en tur eller to med ferja.

Jeg har alltid hatt en dragning til Veierland, noe som skyldes min oppvekst her og at jeg ble fortrolig med sjø, båt, forskjellige fiskeredskaper og fiskeplasser, mye takket være bestefar og mine onkler som alltid var ute og fisket og hadde mye spennende i fiskekummen i snekka. Denne kunnskapen har jeg stor glede av – ikke minst at jeg nesten kan velge på forhånd hva jeg skal trekke opp av fisk og skalldyr ved å bruke forskjellig type redskap på ulike steder. Men en er jo ikke garantert fiskelykke, så det er alltid spennende å se hva som blir dagens fangst. Jeg har også stor glede av at kunnskapen føres videre til mine barn som elsker nykokt krabbe og vil lære seg å sette garn.

I yngre år var jeg ikke så opptatt av gamle dager på Veierland, men syntes det var artig å lese om øya i forskjellige bøker på hytta. Jeg vet ikke helt når jeg fikk en dypere interesse for øyas historie, det har nok vært ulike impulser og en modning over lengre tid. Men nå i høst begynte jeg å grave mer systematisk i forskjellige slags kilder og gradvis finner jeg ut mer om øyas fascinerende historie. Dette gir jo ytterligere verdi til Veierland. Og slik vil jeg tro det er for andre som også holder til her, enten man er heltidsboende eller deltidsboende. Jo bedre man kjenner øya og dens historie, jo mer innholdsrikt blir det å være her. Derfor har jeg lyst til å dele det jeg finner med andre.

Jeg har kommet over mye som var nytt for meg, og til dels er det ting det ikke har vært skrevet om før. Så jeg har fått mange ideer om innlegg til Veierlendingen – forhåpentligvis blir det flere ganger i året. Men det er ikke sikkert at jeg rekker å skrive så regelmessig – så om det skulle gå lengre perioder uten innlegg betyr ikke det at det stopper opp, avslutter Jogeir Nicolai.