Bosted Veierland

Hva har de sagt, skrevet og gjort?
 
På denne siden dreier det seg ikke først og fremst om argumenter for og i mot, men om de metoder som benyttes. Hvordan de argumenterer.

De som er mot boplikt har vi ført under bolyst. De som er for boplikt har havnet under Bosted Veierland.
Bolystgruppa

Om bolystgruppas mål
(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) På Veierland er det dannet en Bolyst-gruppe som jobber for å få folk til å bosette seg her.

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 09-03-2011) – Vi er 59 medlemmer i Bolystgruppen, men har ikke gjort dette for å være et konkurrerende vellag. Vi ønsket å bli en seriøs høringsinstans på lik linje med vellet.

(Bolyst i stiftelsesdokument 20-02-2011) Opphevelse av boplikt er et overordnet mål. Vi mener at forvaltning og rettligheter tilknyttet egen eiendom er dypt forankret i norsk kultur og er i så måte en menneskerett. Samtidig mener vi at vi ikke kan nyttiggjøre oss infrastruktur som kommunale tjenester (brann, politi, sykehus, hjemmebasert omsorg), eldreomsorg og kulturliv på samme måte som på Nøtterøy forøvrig. Vi må derfor som et minimum fritas for boplikt.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) Vi er en gruppe fastboende som vil at øya vår skal være et godt samfunn å bo i for alle. Vi ønsker at den samfunnsutvikling som skjer på fastlandet også skal skje her.

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, i TB 26-06-2012) Når vi ser på prosessen, har alle vunnet i forhold til vekst. Vi har alle et felles mål, vi ønsker å bo her. Vi ønsker et fredelig og rolig Veierland, samt vekst i samfunnet.

Om bolystgruppa
(Tove Marie og Chris Dimmock TB 07-05-2010) Bolyst-gruppen er ikke en registrert organisasjon med medlemskap og formålsparagraf, som det kan synes som ut fra vellets innlegg.

(Svein Trollsås intervjues av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) Bolystgruppen har foreløpig med seg 25–30 fastboende som ønsker boplikten inn i historiebøkene.

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) – Vi er ennå i startfasen, men vil jobbe mot politikerne og byråkratiet for å finne ut hvorfor Veierland har boplikt.

(Geir S. Prytz TB 12-02-1011) For å sitere TB: «Målet for den såkalte Bolystgruppen er å få politikerne til å oppheve bolikten etter høstens kommunevalg», sitat slutt. Dette medfører ikke riktighet. For det første er det ikke en «såkalt» Bolystgruppe. Det er en gruppe voksne, seriøse, oppegående fastboende på Veierland og som etter hvert har fått et annet syn på bopliktens virkning på øya sett i forhold til målsettingen, 300 fastboende.
For det andre ønsker Bolystgruppen ikke saken utsatt til etter kommunevalget.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) Det har i den senere tid vært utallige angrep på Bolystgruppen på Veierland. Vi blir beskrevet som en halvkriminell gruppe med «skjult agenda» og det som verre er. Dette gir leserne et fullstendig feil inntrykk av hvem vi er og hva vi står for.

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, i TB 02-03-2012) Vi er en interesseorganisasjon og høringsinstans på lik linje med Veierland Vel. Bolyst har dessuten vært sterkt engasjert i utviklingen av ovennevnte infrastruktur.

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, i TB 26-06-2012) Alt vi har sagt, er dokumentert i høringsuttalelsen til kommunen.

Om antall fastboende og tilflytting
(Geir Prytz TB 30-08-2006)
Tross disse steile holdningene har alle vi som bor her på øya et felles mål, vi ønsker at øysamfunnet skal bestå og helst øke i antall fastboende, for å bevare skolen, posthuset, butikken og ferja; de elementene som alle fører i pennen for å få sympati for sine synspunkter.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Veierland er en liten øy med ca. 140 beboere (og 450 hytter). At kommunen har en plan om å øke innbyggertallet til 300 er uforståelig for mange.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Det har heller ikke vært noen økning i bosettingen siden boplikten ble innført.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Etter at boplikten ble innført (først i 1998, senere ved avstemning i 2006) har, så vidt meg bekjent, ingen barnefamilier flyttet til Veierland – og det er fra høsten 2010 under ti elever igjen – i en klasse!

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Det har heller ikke vært noen økning i bosettingen siden boplikten ble innført. Når det i tillegg nå kun er folkeregistrering som gjelder og 50%-regelen i konsesjonsloven er opphevet (2009) – ja, da kan man jo spørre seg hvor hensiktsmessig det er å opprettholde boplikten.

(Geir Prytz TB 24-04-2010) Faktum er, at etter at boplikt ble innført på Veierland har antallet fastboende sunket fra 155 til dagens 143.

(Geir Prytz TB 24-04-2010) Faktum er at forgubbingen er stor fordi tilflytting av yngre familier med barn i barneskolealder er lik null. Når slike familier gir respons på salgsoppgaver for hus på Veierland, stopper interessen straks de blir klar over at eiendommen er konsesjonsbelagt.

(Bente Jørgensen TB 10-05-2010) Korrekte tall: Derfor – hvor mye de enn sjonglerer med tall og innflyttere (de glemte utflytterne!), så er det en klar faktor her som ikke kan diskuteres, nemlig at innbyggertallet ikke har endret seg i vesentlig grad de siste 20 årene.

(Bente Jørgensen TB 10-05-2010) Ifølge offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå var folketallet på Veierland i 1990 nøyaktig 158 personer. Den gang var det ikke boplikt her. I 2001 var det i alt 139 personer registrert på Veierland. Da hadde vi hatt boplikt i tre år. Marite Juul og Lise Sandereid hevder imidlertid at befolkningen har økt med 45 personer siden år 2000. Da må vi har vært under hundre personer her for ti år siden – og det kan vel umulig stemme?

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) Vi ønsker flere fastboende til øya vår, men ser at dette ikke skjer. Veierlands befolkning er i ferd med å eldes.

(Tove Marie Dimmock i TB 16-09-2011) Å sammenligne 20% vekst på Veierland med ut i fra en befolkning på 129, med befolkningsveksten på Nøtterøy med sine 20.878 innbyggere må bli misvisende.

(Lasse Sandvik, Veierland i TB 28-09-2011) For 10-12 år siden flyttet flere familier til Veierland med lovnader om at kommunen skulle satse sterkt på vekst og utbygging. Denne veksten har uteblitt.

(Lasse Sandvik, Veierland i TB 28-09-2011) Faktum er at det har vært en ørliten vekst i antall personer, men pga. lavt tallmateriale blir prosentandelen forholdsvis stor.

Om servicetilbudet på øya
(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Folk må til fastlandet for å få tilgang på offentlige servicetilbud, kultur og organiserte fritidsaktiviteter.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Alle innkjøp av matvarer og andre forbruksvarer må gjøres på fastlandet.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Det er høye ferjepriser, manglende belysning på veiene og håpløse parkeringsforhold på Tenvik.

Om å bo på Veierland
(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Likevel er Veierland et sted mange ønsker å bo. Hvorfor? Fred og ro er stikkord. Trygghet og fravær av kriminalitet et annet. Nærhet til naturen og sjøen. Barneskole.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Ektepar skilles, noen skifter jobb eller flytter av andre grunner. Plutselig er man «leilendinger» og ikke «veilendinger».

(Geir Prytz TB 24-04-2010) Faktum er det også at boplikten har resultert i at den fryd og gammen vi egentlig skal nyte sammen på denne perlen, ikke er hva den kunne ha vært. Vennskap er ikke delt mellom øst og vest, nord eller sør, men mellom for eller mot boplikt.

(Tove Marie og Chris Dimmock TB 07-05-2010) Ønsk investorene velkommen, selv om de ikke sover hver natt i sine hus.

(Tove Marie og Chris Dimmock TB 07-05-2010) En må dra lasset sammen for et godt lokalsamfunn, og fiende nr. en til denne nødvendige prosessen er splittelse i lokalsamfunnet. Veierland må bygge samfunnet på et nytt fundament!

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) – Vi respekterer hverandres syn på boplikt her på øya.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) Veierland er en perle – og uten boplikt, med forbedret infrastruktur, samt investeringslyst fra private, håper vi å kunne stimulere til økt bosetting her.

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, i TB 08-09-2011) Hvem har råd til å bo her? Ja, hvem har råd til å bo i bopliktkommuner når de ikke får solgt husene sine! Unge mennesker utestenges når investeringslyst og vekst er kvalt. Splid, kontroll og angiverier den reklamen som følger i kjølevannet boplikt.

(Tone Margrethe Torgersen siteres i en artikkel i Øyene 02-02-2012) Brannsikkerheten her ute er en vits, med gjenfrosne dører til garasjen og vann som også fryser. Og jeg føler meg ikke mer trygg av at jeg møter folk fra beredskapsgruppa som ikke hilser på meg en gang. Skal jeg da stole på at de redder meg i en krisesituasjon?

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, i TB 02-03-2012) Om du hadde bodd her, hadde du naturligvis hatt kunnskap om at infrastruktur på øya er privatfinansiert, og kommunen ikke eier. Vellet har ikke vært en pådriver eller finansiell støttespiller for den lille, men rådyre infrastrukturen som er utført.

Om å selge hus på Veierland
(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Boplikt hindrer salg: Imidlertid er det noen familier her som ønsker å flytte, men dette viser seg å være svært vanskelig – nettopp på grunn av boplikten.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Et tragisk eksempel: En familie med et ganske nytt hus har i over tre år (!) forsøkt å selge sin bolig. De har vært hos tre ulike meglere, som til tross for interesserte kjøpere (også barnefamilier), ikke har klart å selge.

(Geir Prytz TB 24-04-2010) Faktum er også at flere fastboende familier på Veierland ønsker å flytte av forskjellige årsaker, men kan ikke av den grunn at de ikke får igjen hva de selv ga når de bygde/kjøpte på øya.

(Bente Jørgensen TB 10-05-2010) Det jeg ønsket å formidle var at boplikten alene ikke fører til økt befolkning på Veierland, og at den er et hinder for enkelte som sliter med å få solgt sin bolig, samtidig som den forringer boligens verdi. (ref. meglere og bankene).

(Tone Torgersen intervju i TB • 26-11-2011) Vi solgte 11 tomter i 2006 til en latterlig lav pris sammenlignet med hva vi egentlig kunne fått, og har tapt mye penger på at alle hele tiden har trodd at det er boplikt.

(Geir Prytz TB 13-06-2012) Forskning viser at 2 tredjedeler av boliger med boplikt blir feriehus ved arv. Det er et faktum.

(Geir Prytz TB 13-06-2012) Det er med andre ord et faktum at den dårligste plassering av sparepenger er fast eiendom med boplikt enten det er på hovedøya eller som aller verst, på Veierland.

(Tone Margeret Torgersen • TB • Artikkel av Ann-Magritt Larsen 04-07-2012) At to eiendommer er lagt ut til salg kort tid etter bopliktens fall bekymrer henne lite: «Vi vil nok oppleve å se en eller to til som ønsker å flytte til land nå, men jeg tror ikke på et rusj av boligannonser. Jeg tror mer på arveformål, at de som ønsker å flytte til land overlater Veierlandhuset til barna som ønsker å opprettholde sitt forhold til øya uten å bli boende her hele året», sier Torgersen.

Om skolen
(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Etter at boplikten ble innført (først i 1998, senere ved avstemning i 2006) har, så vidt meg bekjent, ingen barnefamilier flyttet til Veierland – og det er fra høsten 2010 under ti elever igjen – i en klasse!

(Lasse Sandvik, Veierland i TB 28-09-2011) Å legge ned skolen på Veierland var et fornuftig forslag fra kommuneadministrasjonen. Det handler om likhet i skoletilbudet til alle barn på Nøtterøy.

Om boplikt
(Geir Prytz TB 30-08-2006) Boplikten fungerer overhodet ikke etter hensikten. Virkningen er færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt enn i kommuner enn i kommuner uten, forteller professor Normann Aanesland ved Norges Landbrukshøgskole. Sammen med forskerne Olaf Holm og Inger-Lise Labugt står han for den mest omfattende undersøkelsen av hvilke konsekvenser boplikten medfører.

(Geir Prytz TB 30-08-2006) Hvis Nøtterøy kommune ønsker å stimulere til økt bosetting på Veierland, så er det beviselig at o-konsesjon/boplikt ikke er det riktige verktøyet, tvert imot. Boplikt begrenser antall søkere til denne praktfulle øya vår.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Boplikt hindrer salg.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Boplikten en sovepute. Jeg kan godt forstå boplikttilhengere.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Statistikk viser at av 15 kommuner med boplikt, så har 12 kommuner (fra 2004 – 2008) hatt en nettoutflytting på 2.500.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Det Veierland har klart å skjerme seg mot er økt innflytting!

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Etter at boplikten ble innført (først i 1998, senere ved avstemning i 2006) har, så vidt meg bekjent, ingen barnefamilier flyttet til Veierland – og det er fra høsten 2010 under ti elever igjen – i en klasse!

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Det har heller ikke vært noen økning i bosettingen siden boplikten ble innført. Når det i tillegg nå kun er folkeregistrering som gjelder og 50%-regelen i konsesjonsloven er opphevet (2009) – ja, da kan man jo spørre seg hvor hensiktsmessig det er å opprettholde boplikten.

(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Poenget med boplikt må jo være at folk faktisk bosetter seg der. Når dette ikke er tilfelle, burde det være legitimt å spørre om loven faktisk har noen hensikt?

(Geir Prytz TB 24-04-2010) Steinar Gullvåg forherliger boplikten i et innlegg i TB 19. april.

(Tove Marie og Chris Dimmock TB 07-05-2010) Boplikten har noen tøffe konsekvenser. Vil man ha dem på kjøpet?

(Tove Marie og Chris Dimmock TB 07-05-2010) Ja, dette innlegget er ment som en advarsel til alle som tenker å stemme for boplikt i sitt nærmiljø.

(Tove Marie og Chris Dimmock TB 07-05-2010) Forskning viser at innbyggertallet synker i kommuner med boplikt sammenlignet med tilsvarende kommuner som velger ikke å innføre boplikt.

(Bente Jørgensen TB 10-05-2010) Det jeg ønsket å formidle var at boplikten alene ikke fører til økt befolkning på Veierland, og at den er et hinder for enkelte som sliter med å få solgt sin bolig, samtidig som den forringer boligens verdi. (ref. meglere og bankene).

(Bente Jørgensen TB 10-05-2010) Jeg mener fremdeles det er legitimt å stille følgende spørsmål: Virker boplikten som et middel/en metode til befolkningsvekst?

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) – For å skape bolyst, må vi ha vekk boplikten, sier Svein Trollsås klart og bestemt.

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) – I 2012 har vi ikke lenger boplikt på Veierland!

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) Vi er en del nytilflyttede mennesker her på Veierland som ser med nye øyne på boplikten.

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) Bolystgruppen avviser at økt verdi på egen bolig er hovedgrunnen til at de ønsker boplikten vekk.

(Tone Margrethe Torgersen i TB 22-04-2011) Men det er et paradoks å tro at man gjennom en ny folkeavstemning her ute kan være dommer for de 8 eiendommene som faktisk har boplikt her ute i 2011, mens du samtidig ønsker tomter slik at enda flere kan få ført opp bolig nr 2 uten boplikt.

(Tone Margrethe Torgersen i TB 22-04-2011) I 2006 hadde seks hus på Veierland boplikt, hvorav en gård hadde bo- og driveplikt i fem år etter arv og en var næringseiendom.

(Tone Margrethe Torgersen i TB 22-04-2011) Boplikten må bort, og så kan du selv og andre velge å tinglyse boplikt på eiendommen deres, mens andre fritt kan velge alternativer.

(Lasse Sandvik, Veierland i TB 28-09-2011) Boplikten hindrer fraflytting, men den hindrer også nye - krefter i å etablere seg på øya. Ta bort boplikten, og optimismen og kreativiteten vil blomstre.

(Tone Torgersen intervju i TB • 26-11-2011) Formålet med å innføre forskriften har ikke holdt stikk. Tvert i mot fører den til at folk ikke tør eller vil investere penger i egen eiendom, og den fører også til at bankene er langt vanskeligere å ha med å gjøre i forhold til lån i forbindelse med kjøp av bolig.

(Karianne Thorvaldsen i «aktuell kommentar» i TB 29-11-2011) – Boplikten tar fra deg alle valgmulighetene alle andre har, som ikke har boplikt. Hva kommer det av at noen vil ta fra meg denne valgmuligheten.

(Karianne Thorvaldsen i «aktuell kommentar» i TB 29-11-2011) – De aller største årsaken til at hus blir fritidsbolig, er arv.

(Karianne Thorvaldsen i «aktuell kommentar» i TB 29-11-2011) – Når jeg nå ønsker å fjerne boplikten så er det fordi jeg ser at boplikten ikke har bidratt med noe positivt i de 10 årene jeg har bodd her.

(Lasse Sandvik TB 29-11-2011) –Blant Ap-medlemmene i Veierland vel er det vel et klart flertall for boplikt, men hun hopper elegant over at velforeningen bare organiserer rundt halvparten av Veierlands befolkning.

(Arne Torgersen TB 28-12-2011) Vi som har satt oss inn i konsesjonsloven vet selvfølgelig at det å innføre en strengere forskrift for Veierland ikke løser noen ting.

(Arne Torgersen i TB 28-12-2011) Nå mener dere (sosialistene red.s merknad) at at alle hus som selges i fremtiden skal få boplikt. Alle som arver i fremtiden skal ha boplikt, men alle husene som er her i dag, er unntaket.

(Arne Torgersen i TB 28-12-2011) Boplikt er dyrt for kommunen, Andersen. Utvidelser av forskrifter er enda dyrere. Veierland er økonomisk forsømt i lang tid, men med nytt lovverk og utvidet forskrift er det ikke småsummer vi snakker om. Vi snakker millioner.

(Lasse Sandvik TB 12-06-2012) – Nøtterøy kommune har forvaltet konsesjonsloven feil. Det finnes det flere bevis for.

(Geir S. Prytz • TB 19-04-2012) – Det er ynkelig at enkelte av oss gråhårede, som eier bosted på Veierland, verken innrømmer eller kanskje innser at våre helårsboliger vil bli et flott feriested for våre barn.

(Geir Prytz TB 13-06-2012) Flere av de folkeregistrerte «fastboende» bor ikke på øya. De har eid huset i over fem år, og har derved ikke krav om å bebo det. I henhold til konsesjonslovgivningen er dette tillatt. Av de 120 boenheter er det kun sju enheter, eller fem prosent, som har boplikt på Veierland.

Den hemmelige listen
(Bente Jørgensen TB 23-04-2010) Mye tyder på at holdningen til boplikt nå er i ferd med å endre seg her på Veierland.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) I løpet av ca. ett og et halvt år har vi langsomt men sikkert fått kjennskap til hvem som er FOR og hvem som er MOT boplikten og vi ble etter hvert en gruppe på noe over 60 personer som ønsker en oppløsning av denne.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) «Den dagen vi får en underskriftsliste som viser et markant stemningsskifte på Veierland, da vil det være et politisk tema etter min oppfatning» og «Hvis det er et helt tydelig stemningsskifte, kan det hende vi ikke behøver å gjennomføre folkeavstemning. Men det er et spørsmål jeg ikke vil ta stilling til før saken er aktuell». Sitatene stammer fra Bjørn Kåre Sevik Frp og Roar Jonstang Høyre i Tønsbergs Blad 10. mai i fjor.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) Derfor – med bakgrunn i Jonstang og Seviks uttalelser, ble vi enige om å sende inn en liste. Denne ble levert til ledelsen i de tre borgerlige partiene, KrF, Frp og Høyre. Siden vi har hemmelige valg i Norge, var listen konfidensiell og vår måte å dokumentere et stemningsskifte på. Listen inneholder navn på personer (over 18 år) som er bosatt og har bolig på Veierland.

(Tone Margrethe Torgersen, Bolyst Veierland i TB 15-09-2011) Brevet er undertegnet av 60 personer som alle har eiendommer på Veierland belagt med boplikt — og som oppfyller loven.

Om folkeavstemning og demokrati
(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) – Nei, å overlate ansvaret til øyas befolkning skaper bare konflikt. Vi mener at spørsmålet om boplikt eller ikke boplikt må avgjøres av de folkevalgte.

(Geir S. Prytz TB 12-02-1011) Det har bare vært én folkeavstemning om boplikt på Veierland, i 2006. På et møte i Veierland Velforening i 1998 ble spørsmålet om innføring av boplikt reist, på bakgrunn av prosjektet «Scenarier Veierland» og kommuneplanutvalgets innstilling på bakgrunn av denne. Blant ca. 14 møtedeltakere stemte over halvparten for innføring av boplikt.

(Geir S. Prytz TB 12-02-1011) Å gjøre saken til en kommunevalgsak vil bli en katastrofe. Politikere jeg har snakket med sier selv at de i 2006 ikke var klar over verken forholdene på øya eller konsekvensene av folkeavstemningen og virkningen av boplikten. De syntes, og synes fortsatt, at øya er en perle, og det er den, som de ville støtte økt bosetting på og det er flott. Alle vil vi det, men en kan ikke forlange at den enkelte nøtlending kan ha innsikt nok til å gi et objektivt ja eller nei til boplikt på Veierland når ikke engang oppegående politikere greide det.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) Så – hvordan skulle vi formidle vårt synspunkt? Verken tilhengere eller motstandere av boplikten ønsker en ny folkeavstemning her ute.

(Svein Trollsås, på vegne av Bolystgruppen i TB 01-04-2011) Hvis våre lister skaper uro – hva mener da opinionen om at svært mange personer på valgdagen i 2006 var leietakere! De er ikke bundet av sine valg og flere har allerede forlatt Veierland.

(Tone Margrethe Torgersen i TB 22-04-2011) Men det er et paradoks å tro at man gjennom en ny folkeavstemning her ute kan være dommer for de 8 eiendommene som faktisk har boplikt her ute i 2011, mens du samtidig ønsker tomter slik at enda flere kan få ført opp bolig nr 2 uten boplikt.

(Bente Jørgensen TB 19-09-2011) Høyre, Frp og KrF har innsett at de gjorde en tabbe ved å la 100 mennesker på en liten øy stemme over bopliktspørsmålet i 2006. At flere stemmeberettige faktisk var leietagere var ikke noe tema den gang.

(Bente Jørgensen • Nøtterøy Høyre • TB 19-09-2011) I 1998 ble den første «folkeavstemningen» avholdt på Veierland. Så vidt meg bekjent ble den avgjort ved håndsopprekning. Hvor mange som var til stede er usikkert, men driftige personer sendte avgjørelsen inn til kommunen og deretter ble den sendt til Landbruksdepartementet for godkjenning.

(Tone Margrethe Torgersen sitert i TB 25-11-2011) Og det er gjort tilsvarende feil i 35 andre kommuner. Nå er det på tide å rydde opp, sier Torgersen.

(Lasse Sandvik • TB 29-11-2011) – Jeg liker demokrati og ser at samfunnet er større enn en øy med 140 fastboende.

(Geir S. Prytz • TB 19-04-2012) – Det er ynkelig at folk som ikke bor på Veierland i media nører opp under bopliktsaken.

Om Veierland vel
(Tove Marie og Chris Dimmock TB 07-05-2010) En velforening bør være nøytral og ta hensyn til alle øyas innbyggere, deres ulike ståsteder og ikke ta parti.

(Bente Jørgensen TB 10-05-2010) Velleder Lise Sandereid skriver sammen med Marite Juul på vegne av hele Veierland Vel. Dette forekommer meg noe underlig, da de burde erkjenne at øya er splittet i synet på boplikt. Mange av medlemmene har reagert på dette utspillet, som ikke er blitt tatt opp på noe medlemsmøte. Undertegnede er også selv medlem av vellet.

(Bente Jørgensen TB 10-05-2010) For øvrig håper jeg at den videre diskusjon om bopliktens berettigelse kan foregå i saklige og rolige former på medlemsmøte i Veierland Vel.

(Svein Trollsås sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 09-03-2011) – De utmeldte tilhører Bolystgruppen. Bopliktsaken er såpass splittende for et vellag, og vi har hele tiden sagt at velforeningen ikke skal drive politikk, sier Svein Trollsås.

(Tone Torgersen i brev til Nøtterøy kommune. Gjengitt i artikkel i Øyene 02-02-2012) – Beredskapsgruppa på øya består av styrerepresentanter fra Veierland Vel Disse har vist seg å ikke møte verken til branntilløp eller skadesteder dersom personene i disse husene er i mot boplikt og ikke er medlemmer av vellet.

(Tone Torgersen siteres i artikkel i Øyene 02-02-2012) – For eller mot boplikt, at sikkerheten her ute fungerer som den skal, er like viktig for alle parter. Men det blir umulig å diskutere når vi (som har meldt oss ut av vellet red. adm.) ikke engang er velkommen på velmøtene. ---------

— For meg er det like greit. Hadde ikke satt mine bein der uansett.

(Lasse Sandvik TB 12-06-2012) – Valget i 2006 burde etter min mening vært annulert, da vi gikk inn for å innføre en lov som ikke fantes.

Om Personangrep
(Tone Margrethe Torgersen i TB 22-04-2011) For saken er at du og mange med deg ...

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, TB 08-09-2011)
– Egendefinerte lister, personangrep, statistikker og feilsiteringer har vi sett fra deg i årevis. Navnene på dem som henges ut byttes ut i hvert avisinnlegg.

(Tone Margrethe Torgersen, Bolyst Veierland, TB 15-09-2011) – Faktafeil og spekulative teorier gjenspeiler hele innlegget fra Bjørnli. Vi oppfatter dette utspillet som et forsøk på maktovertramp.

(Tone Margrethe Torgersen, Bolyst Veierland, TB 15-09-2011) – Vi tar sterk avstand fra personangrep…

(Arne Torgersen i TB 28-12-2011) Det at miljøet på Veierland er så ille om dagen at naboer skjeller hverandre ut, ikke hilser på hverandre, men kommuniserer via TB eller NRK Østajells nevner Andersen ingenting om. Eller er ikke fred, frivillighet og kreativitet så viktig for sosialistene lenger?

(Tone Margrethe Torgersen i TB 01-06-2012) «Jeg har ring dem (politiet red anm.) minst 7 ganger og fortalt om anonyme brev jeg har fått, som er fulle av trusler og sjikane.»

Om naboer og «venner»
(Trond Christian Sundby, Konmmentar på TB`s nettsider 29-02-2012) Altså du Løken, som svært sjelden er å se på øya, enten later du som du er dum, eller så fjerner du all tvil.

(Arne Torgersen, Konmmentar på TB`s nettsider 29-02-2012) Trond - jeg støtter deg 100 % - Ikke bry deg om snylterne.

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, TB 02-03-2012) Nye forskrifter som du mener bør innføres i dag, vil ikke gjelde din bolig, fordi loven ikke har tilbakevirkende kraft. Når du vet dette, er ditt innlegg ikke lenger pinlig, men skammelig.

(Tone Margrethe Torgersen, Veierland, TB 02-03-2012) Du har ikke boplikt på din bolig fordi du aldri har ervervet boplikt, men når du uttaler deg om andres boliger, begynner uttalelsene dine å bli pinlige.
Bosted Veierland

Om Bosted Veierlands mål
(Fra forsiden på dette websted) Vi vil beholde skole og boplikt på Veierland. Dersom bopliktstatus skal endres vil vi kreve ny folkeavstemning. Det er bare 4 - 5 år siden den forrige folkeavstemningen om det samme tema.

Om bolystgruppen
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Bolystgruppen har som mål å gi folk lyst til å bosette seg på Veierland. Da er det underlig at de velger å fremstille øya som et sted uten offentlige servicetilbud, uten tilflytting, hvor det er umulig å få solgt hus og hvor byggekostnadene er 35 % høyere enn på land; dette siste fremkommer på Prytz' Veierlandsblogg.

(Karin Bang TB 02-03-2011) Bopliktmotstanderne, hvorav de mest markante frontfigurene er kommet til etter at boplikten ble innført og altså var fullt klar over hva de innlot seg på, hevder blant meget annet rart at 1) boplikten fungerer ikke. Nei, ikke alltid så godt som ønskelig, siden myndighetene i enkelte tilfelle har utvist en sann kristelig tålmodighet over smarte påfunn for å omgå eller trenere den, og 2) målet om 300 fastboende er ikke nådd.

(Bjørn Arve Iversen TB 19-06-2012) Bolyst, slik denne gruppen fremstår i dag, har ikke støtte fra de 60 som signerte den hemmelige listen. Ja — de 60 ønsker seg et Veierland uten boplikt. Men nei, de støtter ikke påstander om at det ikke har flyttet barnefamilier til Veierland etter innføring av boplikt, påstander om at folketallet har sunket, at beredskapsgruppa ikke hjelper bopliktmotstandere, at skolen bør legges ned osv. De har bare et annet standpunkt om boplikt.

Om antall fastboende og tilflytting
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Veierland er en liten øy på 4,4 kvadratkilometer med drøye 140 innbyggere.

(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Videre er det bygget 13 hus, alle bebodd, og fem til er under bygging.

(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Det har flyttet 17 barnefamilier til øya siden 1998, da boplikten ble innført.

(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Den 18. familien (med tre barn) kjøpte tomt i vinter, og skal i gang med bygging.

(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Vi har fulgt befolkningsutviklingen (de som reelt bor her) siden 2000, og på den tiden har befolkningen økt med om lag 45 personer. Veierland Vel kan dokumentere alle disse tallopplysningene.

(Kari Paulsen TB 05-05-2010) Det er blitt hevdet, at etter at boplikten ble innført i 1998, så har ingen barnefamilier flyttet hit. Det er helt feil, sånn i farten kan jeg telle en 15 – 16 barnefamilier som har bosatt seg her etter at vi fikk boplikt. Det er også bygd nye hus, flere er på gang. Ingen gamle hus er solgt til sommergjester.

(Lise B. Sandereid TB 28-05-2010) Den viser at 17 barnefamilier har flyttet hit etter at boplikten ble innført, og i disse dager synes det som to nye er på vei. Vi tror ikke de velger Veierland som bosted fordi de ønsker å leve som "sentrumsnære" familier.

(Karin Bang TB 02-03-2011) Ved århundreskiftet 18–1900 fantes det 13 husstander på Hudø, Veierlands nærmeste naboøy i sør. Og siden det dreide seg om storfamilier kan vi løst regne med ca. 100 personer. Det tok mindre enn 25 år å forvandle et levende lite lokalsamfunn til den spøkelsesøya som nå, bortsett fra noen korte ferieuker, ligger øde og forlatt.

(Marite Juul • Veierland vel • TB 07-04-2011) Siden boplikten ble innført i 1998, har folketallet på Veierland steget med 26,3 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå. Vi har en gjennomsnittlig befolknings-økning på 2,2 prosent pr. år. Som kjent er befolkningsøkningen i kommunen som helhet på 0,5 prosent i året.
(Marite Juul • TB 20-09-2011) Nå er det jo tvert i mot slik at når størrelsesforholdet er svært ulikt (Veierland er en liten øy, Nøtterøy er en stor øy), det er relevant å bruke prosent.

(Marite Juul • TB 20-09-2011) Det er en utbredt misforståelse at boplikten skal føre til en økning i folketallet i de områder den gjelder for. Det boplikten gjør er å hindre nedgang i folketallet ved å sette en stopper for at helårsboliger blir solgt som feriesteder. Om man ønsker økning i folketallet må man bygge flere hus, her som andre steder.

(Marite Juul • TB 20-09-2011) Dimmock sier videre at jeg i vestfoldsendingen skal ha uttalt at Veierland har en befolkningsøkning på 20 prosent. Det har jeg ikke, det var journalistens ord. Det jeg sier, og skriver, er 26 prosent. Det er den prosentvise økningen fra 129 fastboende i 1998 da boplikten ble innført, til 163 innbyggere i 2010.

Om servicetilbudet på øya
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Øyer av denne størrelsen pleier ikke å ha rikholdige fritids- og kulturtilbud, men vi har da barneskole, kirke, posthus, bibliotek, et lite grendemuseum, aktivitetsklubb for barn, Friskis og svettis, et aktivt vellag som arrangerer fester og basar og, ikke minst, uteservering og musikkfestival om sommeren. Og vi har ferjeforbindelse med fastlandet med 14 avganger på hverdager og ti på helligdager.

(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Alle veierlendinger har nå fått faste parkeringsplasser i Tenvik. Prisen på månedskort på ferja for voksne er 600 kr, og alle barn bosatt på øya reiser gratis til de er ferdige på videregående. Dette mener vi er gode tilbud. I tillegg har vi verdens hyggeligste ferjeførere.

Om å bo på Veierland
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Siden Bolystgruppen sier at de ønsker å bidra til å øke folks lyst til å bo på øya, burde de ha nevnt at Veierland er et hyggelig sted å bo, der alle kjenner alle. At vi stort sett trives sammen enten vi er for eller imot boplikt. At ungene her ute har et trygt og unikt oppvekstmiljø, der de kan ferdes fritt omkring, og med en god skole, der alle blir sett og ivaretatt. At vi alltid vet at folk rundt oss stiller opp for oss om vi trenger det, og at vi har flott natur rett utenfor stuedøra. Og til slutt – at vi faktisk bor her av lyst, ikke av plikt.

(Kari Paulsen TB 05-05-2010) Jeg har fulgt med på opp- og nedturer med fraflytting og tilflytting, vært redd for at skolen skulle bli nedlagt, at posthuset skulle stenges, at butikken skulle gi opp, og vært med og kjempet for farrisvann, kloakk, flere båtplasser, bedre veier og veilys.

(Kari Paulsen TB 05-05-2010) Når en bestemmer seg for å bosette seg på en øy, er en vel også klar over at det ikke er fastland; at en må i båt, at en ikke finner samme kultur- og servicetilbud som på land?

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) Det er neppe noen som bor på Veierland av plikt. Det er å håpe at mange bor her av lyst, eller, det er rett og slett her vi bor.

(Lise B. Sandereid TB 28-05-2010) Om han velger å gjøre seg til talsmann for den gruppen her ute som er mot boplikt, så er det helt greit, men ikke plasser det på dine medpolitikere, Skau-Nilsen. Veierland er ikke sviktet. Selvfølgelig ville vi gjerne hatt alle de godene du ramser opp, men det at vi ikke har fått det hele, betyr ikke at det er umulig å bo her. Heller ikke andre boområder på Nøtterøy får alt de ønsker seg.

(Lise B. Sandereid TB 28-05-2010) Å velge å bosette seg på Veierland er ikke som å bosette seg på Teie eller Borgheim. Det må man forutsette at de som flytter hit er klar over. Man flytter ikke hit for å ha det som om man bodde i byen. Man flytter hit fordi man velger å prioritere litt andre verdier.

(Lise B. Sandereid TB 28-05-2010) Vi har to jenter som har vokst opp her og som på ingen måte sto tilbake for sine venner når det gjaldt å delta på aktiviteter.

(Ivar Thomas Brynildsen TB 08-02-2011) Jeg tror det er riktig å si- og viktig å være klar over at det man har fått til på Veierland har vært mulig fordi Veierlendinger har stått sammen for å fremme sine interesser, ikke mot hverandre.

(Bjørn Arve Iversen TB 19-06-2012) På Veierland er situasjonen at et flertall ønsker boplikt og et mindretall ønsker å fjerne boplikten. Det at et flertall på Veierland setter eget bomiljø forran personlig økonomi ser jeg på som kjempepositivt.

(Bjørn Arve Iversen TB 19-06-2012) Ser en bort i fra «den harde kjerne» i Bolyst lever resten av oss fredelig med hverandre. Noen er venner og noen er ikke så gode venner og noen kjenner du knapt.

Om å selge hus på Veierland
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Det er naturligvis trist og vanskelig for dem som ikke får solgt til den prisen de ønsker, men vi må likevel nevne at de andre tolv husene som har vært lagt ut for salg etter at boplikten ble innført, er solgt, til takst og over.

(Karin Bang TB 02-03-2011) Så fort et gammelt familiehjem kom på markedet, var pengesterke feriehuslystne på pletten med bud som vanlige folk ikke kunne matche – og som oftest var det noen som lot seg friste.

(Marite Juul • Veierland vel • TB 07-04-2011) Vi har (ifølge eiendomsbasen i Tønsbergs Blad) hatt god prisutvikling på husene etter at boplikten ble innført. Her er ett eksempel; Tangenveien 34 ligger ute for salg med en prisantydning på 2.850.000 kroner. Dette huset ble første gang solgt i 1987 for 615.000. Ti år seinere ble det solgt for 675.000. I 2002, fire år etter at boplikten ble innført, ble eiendommen solgt for 1.350.000, og nå er altså prisen doblet igjen. 15 hus har vært lagt ut for salg siden boplikten ble innført, 14 av dem er solgt.

Om tomtesituasjonen
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) De siste årene har det vært få tomter til salgs her ute, nå har imidlertid flere grunneiere meldt sin interesse for å selge (barnefamilier og andre med lyst til å bo på Veierland anbefales å sjekke ut hjemmesiden vår: veierland.org), så vi er optimistiske med tanke på økt tilflytting.

(Veierland vel v/Marite Juul) I Tønsbergs blad 29.10.10 kunne vi under overskriften Veierland får ikke nye tomter, lese at kommuneplanutvalget vil følge rådmannens innstilling om ikke å godkjenne nye tomter i kommuneplanen denne gang. Oppgitt årsak er at Veierland har rundt 50 tomter godkjent for utbygging. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Siden 2001 har i alt 73 tomter vært godkjent for utbygging. 29 av disse har aldri vært lagt ut for salg.

(Marite Juul • TB 20-09-2011) Det Dimmock ikke nevner er at det med bakgrunn i de nye Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er svært lite sannsynlig at det vil bli gitt tillatelse til å legge ut nye tomter på Veierland dersom vi ikke har boplikt.

Om skolen
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Det er riktig at elevtallet på skolen blir lavt fra høsten av. Men det er ikke bare Veierland som har nedgang i barnetallet, det har Nøtterøy også, og der er det som kjent ikke boplikt.

(Kari Paulsen TB 05-05-2010) Det er riktig at det i forfjor var 20 elever på skolen, og at dette tallet blir halvert fra høsten av. Ingen har flyttet fra øya, men barna vokser til og begynner på Borgheim ungdomsskole. Elevtallet har i alle år variert; da min yngste datter begynte på skolen, var det bare seks elever der; hadde elevtallet sunket under fem, ville skolen blitt stengt.

(Kari Paulsen TB 05-05-2010) I dag har vi syv – åtte barn under skolealder på øya; med et par barnefamilier til, så lysner det igjen.

(Fra artikkel av An-Magritt Larsen i TB 08-02-2011) Forkjempere for skolen hevder at bygda dør om skolen blir borte og at en skolenedleggelse gir støtet til å omgjøre boplikten.

Om boplikt
(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Før boplikten ble innført, ble de fleste av husene som ble lagt ut for salg solgt til sommergjester. Det er ingen grunn til å tro at denne trenden ville snudd uten boplikten. Det skal mye til for at en familie i etableringsfasen kan konkurrere med velstående Oslo-folk på jakt etter sommersted.

(Lise Sandereid/Marite Juul TB 24-04-2010) Jørgensen påstår at det nå kun er en folkeregistrering som skal til for å oppfylle boplikten; man behøver ikke reelt sett bosette der det er boplikt. Heller ikke dette er riktig, noe som fremgår av artikkelen "Ikke mulig å liksombo" i Øyene 21. april, og "Forvirring rundt nye bopliktregler" i Tønsbergs Blad 24. april.

(Kari Paulsen TB 05-05-2010) Jeg hadde i mange år vært mot boplikt, og mente blant annet at en måtte få gjøre som en ville med egen eiendom. Jeg måtte gå mange runder med meg selv, men til slutt, da det ene huset etter det andre ble solgt til sommergjester, innså jeg at om vi skulle ha et samfunn her ute med både fastboende og sommergjester, måtte vi innføre boplikt.

(Kari Paulsen sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) – Vi er uenige, men slik fungerer demokratiet. Da jeg så at det ene huset etter det andre ble solgt som sommerboliger, innså jeg at vi måtte gjøre noe for å beholde et øysamfunn med både fastboende og sommergjester.

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) At vi ikke har klart å nå målet om 300 fastboende i løpet av de 13 årene vi har hatt boplikt er selvfølgelig beklagelig, men er svært vanskelig å relatere til at det er boplikt. Det som er ganske sikkert er at uten boplikt ville mange hus vært solgt til sommergjester.

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) Det lå et omfattende planarbeid bak det som ledet til innføring av boplikt i 1997 og det var nettopp langsiktighet og forutsigbarhet som var viktig også den gangen. Boplikt er ikke noe man innfører og avvikler annenhvert år – det ville skape helt uforutsigbare forhold.

(Karin Bang TB 02-03-2011) På 70-tallet var situasjonen blitt så prekær at boplikt ble et hett tema. Den satt langt inne hos de styrende organer, men vi fikk den til slutt og trodde vi kunne puste ut. Avgang og tilgang kom i balanse igjen, stadig flere ungdommer valgte å satse (og takk skal dere ha, alle sammen!), og folketallet holdt seg om enn fortsatt lavt, så i det minste stabilt. Ville det vært slik uten boplikt. Lang erfaring sier nei.

(Marite Juul • Veierland vel • TB 07-04-2011) Vi mener det er vanskelig å finne argumenter for at boplikt er en dårlig løsning for Veierland. Bjørn Kåre Sevik og Ragnar Skau Nilsen har riktig nok hevdet at siden folketallet ikke er doblet etter tolv år med boplikt, så fungerer den ikke. Her snakker vi om alvorlig argumenttørke, hvordan skulle tolv års boplikt og 16 nybygde hus kunne føre til en fordobling av folketallet? Det har for øvrig aldri vært sagt noe om når denne målsettingen skulle oppnås.

(Marite Juul • Veierland vel • TB 07-04-2011) Eiendomsretten er viktig. Men på steder som Veierland er boplikt en nødvendighet.

Om målet • 300 innbyggere
(Kari Paulsen TB 05-05-2010) En gruppe fra Veierland jobbet sammen med kommunens folk over lengre tid, jeg tror det var et par år. Målsettingen om å øke folketallet til 300 stammer fra denne planen.

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) Det er viktig å huske på at det aldri er blitt vedtatt at det skal bo 300 mennesker på Veierland, men at det i det kommunale planleggingsarbeidet skulle legges til rette for en slik vekst.

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) Det er selvsagt ikke slik at boplikt er det eneste tiltaket som er egnet til å opprettholde en bærekraftig bosetting på Veierland, men slik det har utviklet seg de siste tiårene, er det blant et flertall av øyas befolkning en klar oppfatning at boplikt er grunnleggende nødvendig for å opprettholde befolkningen på øya.

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) Personlig er jeg sikker på at boplikten virker etter hensikten her på Veierland. Jeg er ikke for at det skal være boplikt på steder som er truet av fraflytting, men Veierland er ikke truet av fraflytning; Veierland er truet av kjøpekraften fra byen.

(Karin Bang TB 02-03-2011) Målet om 300 fastboende har meg bekjent aldri vært tidfestet og må under alle omstendigheter være et langsiktig prosjekt.

Den hemmelige listen
(Ivar Thomas Brynildsen TB 08-02-2011) En detalj i debatten som jeg har merket meg er at det blir lagt mye vekt på en underskriftsliste mot boplikt. Antall underskrifter på denne hevdes å bevise at det nå er et flertall mot boplikt på Veierland. Listen er imidlertid hemmelig, uvisst for meg av hvilken grunn. Jeg kan vanskelig forstå at dette bidrar til tillit og saklighet i debatten og jeg vil håpe og tro at eventuelle beslutningstagere som får seg forelagt en slik liste, vil ta de åpenbare betydelige forbehold som et slikt hemmelighold nødvendiggjør.

(Ivar Thomas Brynildsen TB 08-02-2011) Samtidig kunne det vel tenkes at bopliktstilhengere kunne mobilisere en tilsvarende liste for boplikt og la den være fullt offentlig. Jeg skal være av de første som underskriver og i full offentlighet.

(Anders Brynildsen TB 21-02-2011) Men i det opprørte havet som bopliktsaken nå har blitt til har han ikke bare snublet, han lander med et mageplask av det virkelig klønete slaget, og bidrar til å forsterke motsetningene på Veierland.

(Anders Brynildsen TB 21-02-2011) Jonstang bør erkjenne at det først og fremst er som ordfører og dernest som høyrerepresentant han har mottatt listen. Jonstang mener åpenbart at det at han som Høyre-mann mottar en hemmelig underskriftsliste er helt ukomplisert. Det er kanskje ukomplisert for ham, men er det for partiet?

(Anders Brynildsen TB 21-02-2011) Hvem er det egentlig som skal få se denne listen? Er det kun Høyres kommunestyre-representanter? Styret i Nøtterøy Høyre kanskje? Kan menige Høyre-medlemmer, også de som er for boplikt, få se listen? Hvordan lar en slik liste seg verifisere? Hvordan kan folk vite hva de har skrevet under på? Har Høyre rutiner for hvordan man håndterer hemmelige lister internt i partiet?

(Anders Brynildsen TB 21-02-2011) Jonstang bør levere listen tilbake til Trollsås og Prytz.

(Anders Brynildsen TB 21-02-2011) Ordføreren bør innse at han har latt seg bruke av Trollsås og Prytz på en svært uheldig måte, ikke bare for sin egen del, men også for Nøtterøy Høyre, og han bør sette egen prestisje til side til fordel for partiet. Hvis ikke vil det være et parti med en sterkt svekket ordfører som går til valg til høsten.

(Kristina Mørk Jacobsen TB 11-04-2011) Trollsås bekrefter i Tønsbergs Blad 1. april at underskriftslisten fra Bolyst Veierland er et svar på politikernes ønske om «bevis» på stemningsskifte imot boplikt på øya. Listen brukes som utgangspunkt i bopliktdebatten.

Om folkeavstemning og demokrati
(Kari Paulsen sitert i artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) – Det ble flertallsavstemninger både i 1998 og 2006. Og Veierland er et attraktivt sted for sommergjester, derfor må vi ha boplikt.

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) Politikerne i Nøtterøy ønsket i utgangspunktet en rådgivende avstemning og det fikk de; med et så godt som 2/3 flertall ga vi veierlendinger klart uttrykk for at vi ønsket å beholde boplikten slik vi da hadde hatt den i ni år.

(Anders Brynildsen TB 15-05-2010) Da det høsten 2006 ble bestemt at det fortsatt skulle være boplikt på Veierland, var langsiktighet et viktig moment for politikerne på Nøtterøy.

(Bjørn Arve Iversen TB 06-04-2011) Jeg skjønner ikke hvorfor Arne Torgersen og enkelte andre i Bolyst stadig refererer til «en ikke annonsert avstemming på et velmøte i 1997».
Når Tønsbergs Blad, politikere, Veierland vel og Bosted Veierland snakker om to folke-avstemninger, snakker vi om folkeavstemningen i 1984 og folkeavstemningen i 2006.

I 1984 fikk alle med stemmerett på Veierland stemme. Det ble avgitt 107 stemmer 59 prosent for boplikt og 41 prosent mot boplikt.

I 2006 fikk alle med stemmerett på Veierland stemme. Det ble avgitt 99 stemmer. 62 prosent for boplikt og 38 prosent mot boplikt.

(Bjørn Arve Iversen TB 06-04-2011) Etter årets årsmøte i Veierland vel ble det avholdt en «uravstemning» blant vellets medlemmer. Resultatet her ble 55 for boplikt og fire mot.

(Bjørn Arve Iversen TB 06-04-2011) Selv om Svein Trollsås (talsmann for Bolyst) hevder at «Bolyst har aldri drevet noen kampanje …» må det sies at det ble iverksatt en utmeldelses-kampanje blant bopliktmotstanderne før uravstemningen i Veierland vel, slik at 19 personer meldte seg ut. Vi er snille og sier at alle disse 19 hadde stemmerett og ville stemt mot boplikt. Resultatet ville da blitt totalt 78 stemmer. 55 for og 23 mot boplikt. 71 prosent for og 29 prosent mot boplikt.

(Marite Juul • Veierland vel • TB 07-04-2011) Nesten to tredjedeler av veierlendingene stemte for fortsatt boplikt i 2006. Nøtterøy Høyre lovet å respektere resultatet. Vi glemte dessverre å spørre hvor lenge denne respekten ville vare. Samfunnet på Veierland ikke kan bestå uten boplikt. Dette vet naturligvis høyrepolitikerne. Vi ber de verdikonservative blant dem tenke igjennom om de virkelig vil være med på å avfolke Veierland.

(Lise B. Sandereid • Leder i Veierland vel • Sitert i TB 25-11-2011) Vellagets leder er også sint på FrP, som går bort fra eget program og vil droppe folkeavstemning.
— Det er selvsagt fordi de vet at det er flertall for boplikt.

(Bjørn Arve Iversen • TB 25-11-2011) Fra FrPs prinsipprogram (Fremskrittspartiets prinsipper 2009 - 2013) leser jeg følgende: «Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati. Det bør derfor innføres et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett.
Våre representanter skal alltid følge resultatet av en folkeavstemning.»

(Bjørn Arve Iversen • TB 25-11-2011) Dermed har jeg tre spørsmål til Bjørn Kåre Sevik. Hva betyr: «Våre representanter skal alltid følge resultatet av en folkeavstemning»?

Hva har skjedd i perioden fra intervjuet i Tønsberg Blad i mai 2010 og frem til sommeren 2011 som har fått Nøtterøy FrP til å skifte mening vedrørende boplikten på Veierland?

Er Bjørn Kåre Sevik kjent med at et profilert medlem av Tønsberg FrP sliter med å overholde boplikten på sin eiendom på Veierland.

(Bjørn Arve Iversen • TB 25-11-2011) Det er umulig å akseptere at de store partiene på Nøtterøy prioriterer enkeltpersoner i eget parti fremfor et lokalsamfunn. Det er vanskelig å akseptere at Veierland skal være underlagt Nøtterøy når jeg har trodd at vi var en del av Nøtterøy. Det er vanskelig å akseptere at politiske partier lurer lokale organisasjoner med overlegg.

Om Veierland vel
(Fra artikkel av An-Magritt Larsen i TB 10-05-2010) 3. juni inviterer velforeningen til åpent informasjonsmøte om reglene rundt boplikt.

(Lise Sandereid siteres i artikkel i Øyene 02-02-2012) – At folk ikke stiller opp i krisesituasjoner tilbakeviser vellederen på det sterkeste.
— Den påstanden er så sprø at den nesten ikke er verd en kommentar.

(Øyvind Løken i TB 28-02-2012) I perioden er det skjedd små og store framskritt, ofte dugnadsbasert og med velforeningen som aktiv pådriver. Gjennom både privat initiativ, frivillig og offentlig innsats er det satt i gang og holdt i hevd en rekke tiltak, eksempelvis:
  • Garasjer og faste parkeringsplasser for veierlandsfolk på Tenvik.
    • — Felles bryggeanlegg i Albykilen.
    • — Overføring av farrisvann til øya.
    • — Endelig løsning av avløpsspørsmålet.
    • — En vesentlig oppgradering av ferjeforbindelsen med nye brygger, ny ferje etc. og etablering av fast forbindelse til Engø.
    • — Etablering av lekeplass og ball-løkke.
    • — Etablering av Nøtterøys første museum.
    • — Bygging av eget postkontor.
    • — Utvidelse og oppgradering av Vel-huset.
    • — Aktiviteter og tiltak som bibliotek, trimgrupper, basar, festivaler og konserter, utstillinger, nylig etablering av egen filmklubb med mer.
    • — Bøker som Hus og folk på Veierland (2011), Veierland kirke 100 år (2005), Veierlandsminner (1998), rapporten Veierland natur og miljø (1984)
    • — Sikring av viktige natur og rekreasjonsområder (Sjøholmen, Jutodden, Hvervodden m.fl.)
    • — Innlemmelse av Veierland i sykkelriksveinettet og tilrettelegging av øya som turmål (skilting, kiosk/uteservering med mer)

Om naboer og «venner»
(Lise Sandereid TB 01-06-2012) «Det er en håndfull mennesker fra Bolystgruppa (bopliktmotstandere. Journ. anm.)som holder det gående , forøvrig er det fredelig på Veierland.»

(Lise Sandereid TB 01-06-2012) «Jeg stiller meg helt uforstående til det, har aldri hørt noen si et ord som skulle indikere drapstrusler mot henne og har ikke fantasi til å tenke meg hvem som skulle være interessert i å sende slike brev.»